Historien om kjemoterapi

Kjemoterapi er en type kreftbehandling som forsøker å ødelegge ondartede celler i kroppen gjennom å utsette dem for giftige stoffer. Det er en ekstrem form for behandling som forårsaker signifikant og forstyrrende bivirkninger for pasienten, men blir brukt på grunn av dens betydelig suksess i å inneholde og å eliminere kreftceller. Siden den første bruk i 1940, har det medisinske miljøet fortsatte å finpusse og forskning metoder for å øke effektiviteten og redusere ubehag av kjemoterapi. Origins

Opprinnelsen til kjemoterapi er utvikling av nitrogen sennep som en agent for kjemisk krigføring under andre verdenskrig. Alfred Gilman og Louis Goodman, begge pharmacologists, ble regissert av The United States Department of Defense å undersøke naturen og potensielle alternative bruksområder for en rekke kjemiske stridsmidler. Gilman og Goodman bemerket anti-kreft egenskaper nitrogen sennep viste i mus når injiseres intravenøst, og i 1946 samarbeider de med Dr. Gustav Linskog å utføre studier hos mennesker som led av non-Hodgkins lymfom. Resultatene var en reduksjon i svulster for de første ukene etter injisering av nitrogen.
Anti-Folates
p Som Gilman og Goodman jobbet med nitrogen sennep, Dr. Sidney Farber ble uavhengig studere effekten av folsyre på leukemi. Folsyre var en ny vitamin som hadde blitt oppdaget bare år før i 1937, og hadde vist en integrert del av DNA-funksjon. Farber brukt folat analoger, kjemiske forbindelser som nektet metabolismen av folinsyre, å nekte veksten av leukemi celler og testet sine anti-folater på mennesker i 1948.
Annen forskning

Basert på resultatene av Dr. Farber, begynte forskning klinikker rundt om i verden til å eksperimentere med ulike stoffer for å identifisere de som effektivt stoppet og redusert ondartet cellevekst. Spesielt utviklet Dr. Joseph Burchenal av New Yorks Memorial Sloan-Kettering Cancer Center anti-metabolitter i løpet av tidlig 1950-tallet. Den produktive mengde forskning på emnet bedt den amerikanske kongressen å etablere National Cancer Kjemoterapi servicesenter i 1955. Dette var den første offisielle bruken av ordet "cellegift", som er en kombinasjon av ordene "kjemisk" og "terapi".
Kombinasjonsbehandling

Kombinasjon kjemoterapi ble først identifisert i 1965 av James Holland og Emil Freireich, som en hypotese om at den mest effektive formen for intravenøs kjemisk behandling ville utnytte flere forskjellige typer kjemiske stoffer sammen for å hindre resistens oppstår. Resultatet av deres tester, som kombinert anti-folat, nitrogen sennep derivater, 6-merkaptopurin, og prednison, var langsiktig remisjon i leukemi pasienter.
Hensyn

kjemoterapi fortsetter å være et viktig samlingspunkt for kreftbehandling forskning. Økt oppmerksomhet har blitt plassert på målrettet terapi, som gir mer lokaliserte og derfor mindre skadelig behandling. Også, fortsetter det medisinske samfunnet til å identifisere kjemikalier som vil ødelegge ondartede celler med minimal innvirkning på friske celler og vev.