Hvordan diagnostisere Hyperacusis

Hyperacusis er en overfølsomhet for lyd i visse frekvensområder. Ordinære lyder høres ulidelig høyt og ørene mister mesteparten av sin evne til å håndtere raske endringer i volumnivået. Hyperakusis er vanligvis kronisk og ofte følger med en ringing i ørene. Instruksjoner
en

Samle viser symptomer på hyperakusis. Pasienter kan i utgangspunktet klage av ergrelse, øresmerter og irritasjon for lyder som folk flest ikke anser irriterende. Pasienter med hyperakusis kan ha en rød trommehinne og en trommehinne som flagrende eller spenner.
2

etablere baseline terskler for lyder. En audiologist skal måle ubehag nivåer for både luft og benledning ved hjelp av en tone på en gang. Volumet bør begynne på et lavest mulig nivå, og gradvis øke.
3

Vurdere pasientens følsomhet for lyd ved hjelp av en loudness ubehag nivå test. En toleranse på mindre enn 90 dB for toner og 95 dB for stemmen kvalifiserer vanligvis som en akutt følsomhet for lyd. Men det finnes ingen objektive tester for hyperakusis.
4

Conduct flere loudness ubehag nivå tester over tid. Hyperakusis kan svinge betydelig på grunn av psykologiske faktorer som angst, frykt og smerte. Gjennomsnittlig lydstyrke ubehag nivå testresultater å produsere Johnson Hyperacusis Quotient.
5

Bestem årsaken til hyperakusis. En overeksponering for overdrevent høye lyder oftest forårsaker det, men visse medisiner kan også være en medvirkende faktor. Hyperakusis har også en sammenheng med borreliose, Ménières sykdom og problemer med temporo-kjeveleddet. Superior Canal Spaltedannelse syndrom er en type medfødte hyperakusis.