Definisjon av Intravenøs Therapy

Intravenøs terapi er prosessen der væsker blir introdusert direkte inn i en blodåre. Det er en av de raskeste metoder tilgjengelig for å administrere medisin eller hydrat en pasient. Vanligvis utført i et sykehus, kan intravenøs behandling være like rask som en enkelt injeksjon eller kreve en port for langtidsbehandling. Det er flere risikoer forbundet med intravenøs behandling, som for eksempel flebitt og emboli. Imidlertid lar intravenøs linjen medisinsk personell raskt og accuracately behandle pasienter, noe som gjør det til et uvurderlig verktøy. Funksjon

intravenøs behandling, eller IV terapi, bruker en nål til å injisere væske inn i venen i et enkelt skudd. Begrepet oftest refererer til den tynne, fleksible rør kalt et kateter. En medisinsk faglig setter inn IV til å administrere medisin, hydrering, ernæring eller blodprodukter. Det kan også bli brukt for å ta en blodprøve. Intravenøse linjer er vanligvis satt inn i armen ved albuen, underarm eller baksiden av hånden.
Typer

Intravenøs behandling kan gis på en av tre metoder for innsetting : en sprøyte og kanyle, en perifer IV linje, tidligere beskrevet, eller en sentral intravenøs tilgang. Sentrale IV linjer er større enn perifere linjer og få tilgang hjertet direkte. Spesielt potente legemidler eller langsiktig omsorg, slik som i tilfellet med kjemoterapi, kan kreve en sentral IV line.There finnes to typer væsker administreres via intravenøs behandling. Rennende eller vannbaserte væsker, for eksempel saltvann, kalles krystalloider. Viskøse væsker, som blod, kalles colloids.Intravenous behandling kan gis kontinuerlig eller som individuelle doser. Kontinuerlig IV terapi kalles en intravenøs drypp, og separate doser IV terapi kalles en intermitterende infusjon.
Time Frame

En sprøyte og kanyle gir umiddelbar væske administrasjon. Perifer intravenøs linjer kan være på plass i flere dager med regelmessig overvåking og vedlikehold av området. En port kan implanteres under huden Hvis langtids intravenøs terapi er nødvendig. Porten har en selvlukkende silikon plugg der en nål kan settes inn for å levere medisiner mer trygt og praktisk enn en sentral IV.
Fordeler

Fluids administreres via intravenøs terapi for hele kroppen raskere enn de som leveres av andre midler. Blodoverføringer og enkelte medisiner kan bare gis intravenøst. Intravenøs rehydrering er vanlig og meget effektive også. Intravenøs behandling kan levere ernæring, væske og medisiner til en pasient som er bevisstløs, oppkast eller på annen måte ute av stand til å ta noen oral behandling.
Hensyn
p Det er noen risiko knyttet til intravenøs terapi, den mest vanlige av disse er infeksjon og flebitt. En infeksjon på IV nettstedet kan være preget av hevelse, rødhet og feber. Riktig pleie av området reduserer risikoen for infeksjon. Flebitt har lignende symptomer som en infeksjon, men det er forårsaket av den intravenøse kateter irriterende venen. Hvis flebitt skjer må det IV området være relocated.Another komplikasjon, infiltrasjon, kan oppstå når IV lekker inn i vevet i stedet av venen. Som infeksjon og flebitt, er infiltrasjon vanlige og vanligvis deltar medisinsk personell kan lett adresse it.More alvorlig, og mindre vanlig, risikoen for intravenøs behandling inkluderer emboli og bloduttredelse. Emboli er blokken i et kar av en fast masse eller luftboble innføres gjennom en IV. Ekstravasasjon er mye som infiltrasjon, bortsett fra at fluidet er lekket kaustisk til vevene den berører. Begge disse forholdene er sjeldne, men mer vanlig med sentrale IVs.