Forskjellen mellom direkte og Indirekte ELISA

An enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA) innbefatter omsetning av et antistoff-enzym-kompleks med et antigen eller antistoff holdt immobil på en fast overflate. Ved inkubasjon av det konjugerte enzym med et egnet substrat, er et produkt som dannes. Dannelsen av et produkt hjelper til å oppdage tilstedeværelse av antigen eller antistoff, og dets mengde er et mål på mengden av antigen-antistoff-reaksjon som fant sted. ELISA-testen kan utføres på to måter: direkte og indirekte. Test Format

I umiddelbar ELISA test, er en primær antistoff holdt på veggene i en mikrotiterplate. Når prøven mistenkes for å inneholde antigen tilsettes, er en antigen-antistoff-reaksjon. Deretter ble et enzym-bundet sekundært antistoff som er i stand til å reagere med antigen tilsatt. Dersom antistoff er tilstede i prøven, bindes det til denne enzym-tilknyttede antistoff. Når et farveløst substrat tilsettes, hvis en farge utvikler seg, betyr det at tilstedeværelsen av antigen. I den indirekte ELISA, blir antigenet holdes på veggene i mikrotiterplate. Når en prøve mistenkt for å inneholde antistoffer som er lagt til, oppstår det en antigen-antistoff-reaksjon. Deretter ble et enzym-bundet sekundært antistoff i stand til reaksjon med det ubundne region av antistoffet tilsatt. Når det fargeløse substratet er lagt, det fører til utvikling av farge hvis prøven brukes inneholder antistoffer.
Brukervennlighet Testing

Et bredt spekter av merket sekundære antistoffer er kommersielt tilgjengelig. Dessuten er det mulig å lage flere primære antistoffer i en gitt art og bruke samme sekundært antistoff for påvisning. Dette gjør den indirekte ELISA lett å utføre. I den direkte ELISA, de primære antistoffene har til å være spesielt fremstilt for å reagere med det spesifikke antigen mistenkes å være til stede i prøven. Dette gjør den direkte ELISA ufordelaktig i forhold til indirekte test.
Hurtigheten i Testing

direkte ELISA-testen er rask i forhold til den indirekte testen fordi det bruker bare et enkelt antistoff. Den indirekte ELISA krever et ekstra trinn med inkubasjon med andre antistoff under testprosedyren, noe som fører til en forsinkelse i å få resultater.
Følsomhet

direkte ELISA-testen er mindre følsom enn den indirekte form av testen fordi det er mye mindre signalforsterkning. Dessuten kan merking av det primære antistoff med et enzym svekke dens immonoreactivity profil. Ved den indirekte ELISA, er det primære antistoffet ikke er merket, og derfor, beholder den sin immunoreaktivitet. Dessuten har hver primær antistoff flere epitoper som kan binde med det sekundære antistoff, og dette tillater forsterkning av signalet, å forbedre metodens følsomhet. Imidlertid er det en sjanse av kryssreaktivitet mellom antigen og det sekundære antistoff, fører til en feil i resultatene. Det finnes ingen slik mulighet i direkte ELISA-metoden.