Fakta om epilepsi

Ifølge Epilepsy Foundation, nesten 3 millioner amerikanere lider av epilepsi og anfall hvert år. I 70 prosent av disse tilfellene, er det ingen identifiserbar årsak. Epilepsi er oftest funnet hos eldre personer over 65 år og barn under 2 år. Fakta

Epilepsi er en forstyrrelse i hjernen som fører til beslag. Disse beslag skje når unormale neuroner sender elektriske signaler inne i hjernen. Ifølge Mayo Clinic, vil én av 100 amerikanere opplever et uprovosert anfall en gang i livet. Men bare fordi en person har et anfall ikke bety at han har epilepsi. Det tar to uprovoserte anfall for en epilepsi diagnose skal gjøres.
Årsaker

Mange faktorer kan bidra til utbruddet av epilepsi. Det er imidlertid ingen identifiserbar årsak i rundt halvparten av tilfellene. Noen av de kjente årsakene til epilepsi er: genetisk påvirkning, medisinske lidelser, hodeskade, meningitt, AIDS, demens, prenatal skader, forgiftninger og utviklingsforstyrrelser. Dette skyldes det faktum at de fleste av disse forholdene føre til skade på hjernen.

Symptomer

De viktigste symptom på epilepsi er en ukontrollerbar anfall som vanligvis produserer stirrende staver, ukontrollerte krampetrekninger i ekstremiteter, midlertidig forvirring og til og med, i noen tilfeller, et fullstendig tap av bevissthet. Det finnes to typer anfall: generaliserte og partielle. Generaliserte anfall er brutt ned i fire kategorier: fravær, atonic, myoclonic og tonic-kloniske. Partielle anfall er brutt ned i to kategorier:. Enkle og komplekse
Diagnose

Hvis legen mistenker at du har epilepsi, han vil bestille tester for å fastslå om det er abnormiteter i hjernen. Disse testene inkluderer nevrologiske eksamener, atferdsmessige eksamener, blodprøver, EEG, nevropsykologiske tester, CT skanner, MRI, fMRIs, SPECT tester og PET skanner. Disse testene fungerer ved å overvåke hjernens funksjoner og avdekke avvik. FMRI er vanligvis brukt før operasjonen, og bidrar til å guide kirurgen slik at han ikke skader deler av hjernen som styrer kritiske funksjoner.
Behandling
p Hvis du er diagnostisert med epilepsi, vil legen vanligvis foreskrive anti-epileptiske medisiner. Dette er første trinn i behandling og vanligvis fungerer bra for mange epilepsipasienter. Du vil vanligvis starte med en lav dose av et enkelt medikament. Hvis det medisinen ikke kontrollere dine symptomer, kan legen din øke dosen eller gi deg en kombinasjon av antiepileptika. Ifølge Mayo Clinic, vil halvparten av alle nydiagnostiserte epilepsipasienter trenger bare å ta en medisin for å kontrollere sine anfall. I noen tilfeller vil en mer avansert behandling kan være nødvendig, for eksempel kirurgi eller ulike behandlingsformer som vagus nerve stimulering eller en ketogen diett.