Medisinsk Bruk for Lithium

Kjemisk salter som inneholder element litium lenge har vært av interesse for det medisinske miljøet og har vært en primær metode for behandling av depresjon og mani i flere tiår. Mens forskerne fortsatt ikke er helt klar på hvordan litium virker i kroppen, har bruken i bipolar behandling i stor grad bidratt til å redusere den høye selvmordsraten blant lider av denne tilstanden. Lithium også kan føre til at noen farlige bivirkninger, men slik at det må brukes med forsiktighet og under strengt oppsyn av medisinsk fagpersonell. Historie

Lithium ble trolig brukt til medisinske formål, lenge før elementets 1817 oppdagelsen av den svenske kjemikeren Johan August Arfwedson. Greske legen Galen nesten 2000 år siden foreskrevet pasienter med mani å bade og drikke vann i alkaliske kilder, som trolig inneholdt elementet. Etter oppdagelsen ble litium brukes til å behandle en rekke plager i 1800: epilepsi, diabetes, søvnløshet, kreft og gikt. Disse behandlingene gir noen resultater, men. I 1940 anbefalte legene lithium klorid som en salt erstatning for pasienter med høyt natrium nivåer, men dette er ikke lenger gjort på grunn av faren for litium forgiftning. Det var omtrent på den tiden at australske psykiateren John Cade begynte å eksperimentere med litium som en behandling av manisk oppførsel. Studier fortsatte gjennom 1960-tallet, og litium endelig fått det amerikanske Food and Drug Administration godkjenning i 1970.
Bipolar Disorder Bruk

Lithium dag brukes hovedsakelig for å hjelpe pasientene leder manisk-depressiv sykdom, også kjent som bipolar lidelse. I narkotika former som Eskalith eller Lithobid, kan litium kutte ned på pasientens antall manisk og depresjon stater og kan gjøre forekomster av disse statene mindre alvorlige. Stoffet gir pasientene mer emosjonell kontroll og en bedre evne til å takle problemene ved å virke på kroppens nervesystemet, ifølge Mayo Clinic. Lithium medisiner krever resept fra lege og kommer i form av løsninger, kapsler, sirup og tabletter.
Sekundær Bruker

Mens bipolar lidelse behandling forblir dens primære bruk, litium medikamenter har også blitt vist å være effektiv ved behandling av andre tilstander. Legene har brukt den til å behandle pasienter med cluster hodepine, depresjon og nøytropeni, en tilstand der blodet har et lavt antall hvite blodlegemer, ifølge Mayo Clinic. Det har også blitt brukt med en viss suksess i forsøk for å behandle amyotrofisk lateral sklerose, en progressiv, dødelig sykdom preget av degenerasjon av motoriske nerveceller. I tillegg, har det blitt brukt i behandlingen av visse former av eksem, i henhold til British Medical Journal. Litium kan brukes i kombinasjon med andre legemidler til behandling av andre psykiske lidelser, som schizofreni.
Bivirkninger

Vanlige bivirkninger av litium bruk inkluderer en økt grad av tørst, hyppigere vannlating eller tap av blærekontroll, mild kvalme og små skjelvinger i hendene. Sjeldnere, kan bruk av litium forårsake hudutslett, muskel rykninger og en oppblåst, full følelse i magen. Opptil 80 prosent av brukerne av litium for bipolar lidelse ikke lider noen store bivirkninger, imidlertid. En overdose av litium er giftig. Tidlige tegn på et litium overdose er diaré, kvalme eller oppkast, sløret tale, skjelving og døsighet.
Begrensninger

tross for dens effektivitet, er litium ikke konstruert for lang tids bruk ved bipolar lidelse behandling. Spesielt er langvarig bruk av litium skade på nyrene. Det kan også forstyrre funksjonen av skjoldbruskkjertelen og kan føre til vektøkning. Mens litium er ikke et vanedannende medisiner, en brå slutt på litium dosering kan føre til at symptomene ble det behandlende til å gå raskt. Leger i stedet anbefale en nedtrapping av litium bruk, i løpet av flere uker eller helst måneder.