Human Hair Vs. Animal Hair

Hårene på mennesker og dyr har likheter, men de er forskjellige nok til at rettsmedisinere kan skille mellom dem. En åpenbar forskjell mellom dyr og menneskehår er lengden av håret. Animal hår slutter å vokse når den når en viss lengde. Det faller da ut og erstattes av et nytt hår. Menneskelig hår vokser naturlig mye lengre og må skjæres periodisk for å opprettholde en viss lengde. Likheter

Alle pattedyr har hår, selv om vi ofte kaller dyrehår pels. Både human-og dyrehår er laget av et protein som kalles keratin og et pigment som kalles melanin som gir håret dets farge. Hår vokser fra en rot, og hvert hårstrå har en skjellaget, medulla og cortex. Skjellaget er det ytterste laget av et hår. Dette laget er gjennomsiktig og inneholder små skalaer. Hjernebarken er den sentrale delen av håret og er der pigment som farger håret er funnet. Den innerste delen av håret er medulla som er bygd opp av celler som inneholder luft hulrom. Cuticle, cortex og medulla finnes i både mennesker og dyr hår.
Cuticle Skalering

skalaer som utgjør et hår cuticle finnes i forskjellige mønstre klassifisert som koronale , spinous og flatet. Koronale skalaer er formet som kroner og er ordnet i en stabel langs håret. Koronale skala mønstre er funnet på håret neglebåndene av flaggermus og noen andre gnagere, men er svært sjelden hos mennesker. Spinous skalaer er funnet på håret av katter, sel og mink, men aldri på mennesker. Disse vekter er trekantet i form, og har en tendens til å løfte bort fra håret ved deres spisser. Flate skalaer er den typen som vanligvis finnes i menneskelig hår, selv om dette mønsteret er til stede hos noen dyr. Som navnet antyder, flate skalaer er små, flate skalaer som er plassert tett inntil hverandre.

Beskyttende egenskaper

Selv om mennesker og dyr hår består av de samme tre deler, disse deler ikke den samme relative størrelse i alle arter. Fordi det må gi beskyttelse mot kulde og regn, har håret på mange dyr en tykkere medulla enn menneskehår. Medulla i menneskehår er tynnere enn for de fleste dyr, å være mindre enn 1/3 av bredden av et hårstrå. Medulla i mange dyr hår er større enn 1/3 av hårets bredde.
Pigmentering

Melanin er det pigmentet som gir håret dets farge. Hos mennesker farging av et hår er konsistent fra rot til tupp. En enkelt tråd av dyrehår, kan imidlertid forandre farger flere ganger fra rot til tupp. Dette er et fenomen som kalles striper. Den melanin i cortex av et hårstrå er vanligvis av en konsistent densitet, selv om pigmentet kan bli litt mer tett som det nærmer hårstråene, det ytterste laget av hår. Melanin i dyrehår oppfører seg i motsatt måte, vokser mer tett som det nærmer medulla, den innerste delen av håret.
DNA

Hver del av vår legeme er bygget opp av celler, og alle celler inneholder DNA. Selv om det er mønstre identifisere DNA fra forskjellige dyrearter, har hvert individ et unikt mønster DNA. På grunn av dette, kan DNA-et i en hår bli identifisert og sammenlignes med en kjent prøve. Den generelle DNA mønsteret vil fortelle en rettsmedisinsk forsker hvilken art håret kom fra, for eksempel en hund, katt, mus eller menneske. Når det er fastslått hva slags dyr håret kom fra, den spesifikke individuelle hund, katt eller menneske kan identifiseres ved å sammenligne med andre DNA av den enkelte.