Life Cycle av Copepoder

Copepoder er en gruppe av vannbårne krepsdyr som finnes er alle hav, sjø og ferskvann habitat. De kan leve både som planktoniske (gratis svømming) eller bunnlevende (på gulvet), mens noen lever en amfibisk livsstil. Store konsentrasjoner av disse parasittene kan finnes i undervanns grotter og sinkholes. Noen hoppekreps er parasittiske i naturen, mens andre er ikke avhengige vertsorganismer å overleve. Copepoder har blitt identifisert som en av de viktigste organismene i karbonkretsløpet. Historie og betydning

Copepoder er viktige bidrag til miljøet. På grunn av deres store antall, utgjør de en betydelig del av dyreplankton at mange akvatiske arter av fisk og annet liv spise. Mange forskere spekulerer i at de er de mest folkerike dyrearter på planeten. Det er underarter av hoppekreps som lever som interne parasitter, andre som eksterne parasitter og kan feste seg til et stort antall verter inkludert: hai, fisk, bløtdyr, hvaler og delfiner. Noen kan til og med invadere mennesker.
Reproduksjon

Reproduksjon skjer seksuelt i copepoder. Eggene kan legges direkte i vannet eller holdt i et spesialisert sac innenfor den kvinnelige før klekking oppstår. Hvis eggene legges direkte i vannet, de er omsluttet av en hardt skall som vil beskytte dem for en lengre periode, selv om dammen tørker ut.
Tidlig utvikling

Eggene klekkes i et larver vil mate, vokse og molt flere ganger før de blir en copepdid larve. Dette er tenårene stadium av livssyklusen. Den copepdid larven ligner en voksen, selv om visse egenskaper ikke har utviklet, for eksempel en segmentert kropp eller utviklingen av de gjenværende par bein.
Modning

Etter tre mer molts, er raudåte som en voksen og i stand til å reprodusere. Denne prosessen kan ta fra sju dager opp til et år å fullføre, basert på arten.
Menneskelig infeksjon

En spesifikk invasiv orm kjent som Dracunculus medinensis, eller guinea orm er kjent for å forårsake Dracunculiasis, eller Guineaorm sykdom hos mennesker. Copepoder vil innta larver av guinea worm, og ble den intermidiary vert. Mennesker smittes ved å drikke ubehandlet vann som inneholder infiserte copepoder. Etter inntak, vil den voksne copepoder dø og slipp larver som har bodd inne i krepsdyret. Larvene trenge gjennom slimhinnen i magen av den nye primære vert og bosette seg inne i bukhulen. Etter modning, vil den kvinnelige guinea worm slippe en kjemisk som fører til en stor blemme å danne på huden. Når huden kommer i kontakt med vann, vil den kvinnelige orm dukke opp og frigi den nylig klekket larver i vannet. Disse larvene er inntatt av voksne copepoder hvor de vil utvikle seg til infeksiøs larver og deretter vente å bli fortært på nytt for å starte prosessen på nytt.