Hallusinasjoner i Alzheimers sykdom Pasienter

Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens, og er en uhelbredelig, progressiv hjernesykdom. Ifølge Alzheimers Association, er det den syvende største dødsårsaken i USA (se referanse 1). Det fører minne, kognitive og personlighet problemer. Vrangforestillinger og hallusinasjoner er ofte assosiert med sykdommen, men defineres ulikt og har ulike symptomer. Behandlingstilbud varierer fra administrasjonen av legemidler til psykososiale og psykoterapeutiske intervensjoner. Vrangforestillinger

En vrangforestilling, ifølge HealthyPlace, er "en falsk idé, noen ganger med opprinnelse i en feiltolkning av en situasjon" (se Referanse 2). I en demografisk studie av Alzheimer-pasienter utgitt av PubMed, vrangforestillinger oftest var forbundet med eldre personer, de som var deprimert, de som tok hypertensive medisiner eller de som var samlet i dårlig helse (se Resource 1).

Hallusinasjoner

Ifølge HealthyPlace, i motsetning til en vrangforestilling, er en hallusinasjon "en falsk oppfatning av objekter eller hendelser, og er sensoriske i naturen" (se Referanse 2). Hallusinasjoner forekommer i anslagsvis 20 prosent til 40 prosent av Alzheimer-pasienter, ifølge OurAlzheimer sin. Com. De er vanligvis visuell eller auditiv, men kan omfatte hvilken som helst eller alle av de fem sanser (se Resource 2). Ifølge PubMed studien, blant Alzheimer-pasienter som mest sannsynlig opplever hallusinasjoner var de med lavere utdanning, mer alvorlig demens og en lengre periode med sykdom (se Resource 1).

Drugs
med

Antipsykotika anses effektive behandlinger. Ifølge Psykosomatikk, "vanlig dose haloperidol (2 til 3 mg /dag) hadde den mest gunstige terapeutiske profil for vrangforestillinger og hallusinasjoner i Alzheimers sykdom pasienter." Et annet medikament, risperidon, "betydelig bedring i symptomer på psykose hos pasienter med demens" da den ble gitt i doser på 1 mg /dag (se Reference 3). Vrangforestillinger og hallusinasjoner anses psykotisk fordi de indikerer at pasienten ikke er i stand til å skille hva som er ekte fra det er det ikke.
Alternatives

Narkotika bør gis til pasienter som lider hallusinasjoner med forsiktighet, og bare i nødsituasjoner eller hvis andre behandlingsalternativer mislykkes. Ifølge Psykosomatikk, alternative alternativene inkluderer "miljø-og atferdsmessige endringer" (se Reference 3). Husk at en person lider av hallusinasjoner opplever en annen virkelighet fra din, så prøv å avlede pasientens hallusinatoriske betenkeligheter i så ufarlig måte som mulig. Du kan gjøre dette ved å ansette flere strategier.
Strategies

Først og fremst vurdere om hallusinasjoner er farlige eller skremmende, og hvis så, ta umiddelbare skritt for å redusere disse farene eller følelser. Svare forsiktig og tålmodig uten krangling eller finne feil med pasienten. Vær ærlig. Ikke si, for eksempel at du også se hva som ikke er det. Sjekk ut noe pasienten finner alarmerende eller mistenkelige. Forsikre ham om at du vil holde ham trygg. Vurdere å endre pasientens miljø for å eliminere eventuelle mulige årsaker til optiske illusjoner eller andre falske inntrykk, for eksempel skygger eller glares (se Referanse 2 og Resource 2).