Historien om nevrobiologi

nevrobiologi, eller nevrovitenskap, er studiet av nervesystemet. Denne grenen av vitenskap innebærer studiet av patologi, fysiologi og anatomi av nervesystemet. Neurology er spesielt medisinsk undersøkelse av nervesystemet og sykdommer som påvirker den. Registreringer viser at funn i denne vitenskapen datoen så langt tilbake som 4000 f.Kr. The Beginnings

De eldste medisinske poster, kalt Edwin Smith kirurgisk papyrus, ble skrevet rundt 1700 f.Kr. Disse postene er viktige for nevrobiologi fordi de inneholder de første postene som gjelder for hjernen, ryggmargen, spinalvæske og gulvbelegg av hjernen. De papyrus dekker 48 tilfeller, og er basert på tidligere tekster som delvis daterer seg tilbake til ca 3000 BCThe papyrus er oppkalt etter den amerikanske egyptologen Edwin Smith som kjøpte dokumentene i Luxor, Egypt, i 1862.

500-379 f.Kr.

I 500 f.Kr. Alcmaion av Crotona dissekert både synsnerven og sensoriske nerver. Dette var de første disseksjoner av nerver, og den tidligste hands-on informasjon om nervene og nervesystemet. I 460-379 f.Kr. Hippokrates anerkjent hjernen som et fartøy av intelligens og uttalte at hjernen var involvert med opplevelser. Hippocrates også diskutert epilepsi som en forstyrrelse eller sykdom i hjernen. I 387 f.Kr. Platon også antatt at hjernen var plasseringen av mentale prosesser. Dette var de første ideene at hjernen var i begynnelsen av nevro prosesser, og derfor roten av nervesystemet.
100-1316 e.Kr.

100 AD Marinus av Alexandria beskrev den 10. cranial nerve. Rhazes, en islamsk lege, beskrev syv kraniale nerver, og 31 spinal nerver i sitt verk "Kitab al-Hawi Fi Al Tibb," en av over 200 bøker av Rhazes. I 1000 e.Kr. Al-Zahrawi, som også er kjent som Albucasis og Abulcasis, beskrev kirurgiske behandlinger brukes på nevrologiske lidelser. Og i 1316 den første europeiske anatomi boken (Anothomia) ble skrevet av Mondino de'Luzzi.
1500-1600

Mange fremskritt innen anatomi i løpet av 16-tallet ble på grunn av én mann, Andreas Vesalius, hvis far var retten apoteker til King Charles V. Andreas Vesalius publisert to hovedverk, "Tabulae Anatomicae" og "On arbeidet i Human Body". Legen diskuterte også pinealkjertelen og trakk corpus striatum (et par av nervevev massene i hjernen). I året 1561, Gabriele Falloppio publisert "Observationes Anatomicae", og i teksten noen av Hjernenerve ble beskrevet. Den sammensatte mikroskop ble oppfunnet av Zacharias Janssen i 1590.
1600-1700

Thomas Willis gjorde mange bidrag til nevrovitenskap i denne epoken. I 1661, beskrev han et tilfelle av hjernehinnebetennelse. I 1664 utga han sitt arbeid "cerebri Anatome" og beskrev det 11. cranial nerve, som er tilbehøret nerve. Willis innførte begrepet nevrologi i 1681, ble samme år den engelske tillegg av "cerebri Anatome" utgitt.