Etiske problemstillinger i helsevesenet levering

På grunn av det faktum at helsesektoren har en viss kostnad over liv og død beslutninger, smerte og ernæring og andre områder av intime bekymring for alt menneskelig liv, de etiske problemstillinger som er involvert i levering av helsevesenet er forholdsmessig alvorlig og fortjener bred oppmerksomhet. De grunnleggende spørsmålene om helsetjenester etikk, som så mye annet, komme ned til preferanse for en utilitaristisk-basert eller en rettighetsbasert tilnærming. Rettigheter og Utility

De fleste store offentlige politiske etiske problemstillinger er basert på skillet mellom rettigheter og bruk. Sistnevnte er basert på en kost-nytte analyse der minimum standard vare er ment å være spredt over et størst mulig område. I dette tilfellet er det konsekvenser saks skyld. På den annen side, har en rettighetsbasert tilnærming som hvert individ har rett til den hjelpen de trenger til enhver tid. I denne tilnærmingen, rettighetene til den enkelte, ikke hele, saken. Den moralske senter i rettighetsbasert tilnærming er at konsekvensene ikke så mye rolle annet enn at rettighetene til den enkelte blir respektert. Sette dette skillet annerledes, understreker utilitaristisk tilnærming til beste for helheten, mens rettighetsbasert tilnærming understreker autonomi.
Autonomy og kommunikasjonsteknologi

Rights er gjeldende når det gjelder kommunikasjon og autonomi. Leger har plikt til å utlevere all relevant informasjon om en tilstand, forsikring relasjoner og mulige behandlinger og bivirkninger. Samtidig har pasienten rett til å akseptere eller avslå slike råd gitt av ekspertisen til lege. Retten til pasienten til autonomi forsterkes av legens grad av kommunikasjonsferdigheter, kompetanse og generell "sengen måte." Hva er det viktigste her er at legen kommunikasjon problemer og alternative behandlinger og gir verktøy for pasienten å ta et informert valg .
Ressurs

Utilitarianism ser ut til å finne et sted i området ressursfordeling. Ressurser er begrenset, og derfor en viss form for rasjonering er bygget inn i systemet. Etisk sett problemene oppstår i arbeidet med terminalt syke, selve alderen og de som ikke har tatt vare på deres helse i løpet av livet. Kan legene nekte behandling for alle eller noen av disse sakene? Hvis en lege ikke nekte, kan han hevde at han tjener det større gode? Med andre ord, er det brudd på retten til helsetjenester for de tilfellene tillatte?
Drugs

Er det etisk for narkotika bedrifter til å annonsere direkte til pasienten? Problemet her er at bedriftene selv søker markedsandeler og overskudd, mens leger, ideelt sett, søke velferden til pasienten. Et argument kan gjøres for at bare leger bør ha ansvaret for å anbefale medisiner i forhold til spesialisering. Med andre ord bør en kardiolog være den eneste autoritet for hjerte medisiner, en psykiater den eneste autoritet for behavioral medisinering.
Ulikheter

Et annet sentralt spørsmål er helsetjenester ulikheter basert på rase, region og livsstil. Distriktspasienter får mindre omsorg enn forstads seg, rike pasienter får bedre omsorg enn fattige. Både rettighetsbaserte og utility-baserte tilnærminger se disse forskjellene som moralsk galt (siden de begge bryter rettigheter og ikke tjene det felles beste), og offentlig myndighet bør ha ansvaret for å håndtere dette misforholdet.