Grunnleggende om nukleærmedisin Technology

Nukleærmedisin er en bildediagnostikk teknikk som er oppnådd ved å koble en radioaktiv isotop til en balanseført molekylære sammensatte. Radionuklidens injiseres eller svelges, strømmer til ønsket organ via transportøren, og avgir gammastråler som deretter plukket opp av en skanner. Historie

Ifølge Society of Nuclear Medicine, kan røttene av nukleærmedisin spores tilbake til slutten av det 19. århundre, men de mest betydelige fremskritt har blitt gjort i de siste 20 årene.

Fordelene

Nukleærmedisin har fordeler fremfor andre metoder fordi resultatene er mer enn bare visuelt. For eksempel hjerte-skanninger tillater leger å se hjertet funksjonalitet for å avgjøre om en abnormitet kan være til stede.
Isotoper

En rekke radionuklider er vant til utfører skanninger. Noen vanlige eksempler er technetium, xenon, gallium, indium og jod.
Stråling
p Det er ofte et stigma forbundet med stråling og dens negative effekter på mennesker, men radionuklider som brukes i nukleærmedisin slipper en nominell mengde stråling. Forholdsregler trenger bare å bli tatt for et utvalgt antall prosedyrer.
Therapy

tiden bruken av nukleærmedisin som et terapeutisk verktøy er ganske begrenset. Ifølge Radiological Society of North America, er den vanligste bruksområdet jod terapi for hypertyreose.