Hvordan diagnostisere dissosiativ amnesi

dissosiativ amnesi er tap av visse minner, vanligvis knyttet til en bestemt traumatisk hendelse. Den hukommelsestap dekker lange perioder av gangen og går utover normal glemsel. I motsetning til enkle hukommelsestap, minnene i dissosiativ amnesi fortsatt eksisterer innenfor vedkommendes sinn, men kan ikke tilbakekalles. Dissosiativ amnesi regnes som en del av en klasse av psykiske lidelser som kalles dissosiasjon. Følgende trinn viser hvordan diagnostisere dissosiativ amnesi. Instruksjoner
en

Vurdere pasientens mentale status. Pasienten skal være våken og orientert med treg logisk tale. Oppmerksomheten span bør begrenses uten hyperaktivitet eller bremse. Remote minne bør være intakt selv om nyere minne kan bli litt nedsatt.
2

Se etter spesifikke tegn som tyder på en dissosiativ lidelse. En nervøs stemning med en innsnevret påvirke er vanlig, men pasienten skal fremvise konseptuelle organisasjon. I tillegg bør pasientens resonnement og dom være begrenset.
3

Være på vakt for uttrykk for selvmordstanker eller voldelige tanker forårsaket av alvorlig frustrasjon med dissosiasjon. Pasienten kan også ha morderiske tanker.
4

Se etter en pasient historie med høy risiko for dissosiasjon. Dissosiativ amnesi er mest vanlig i krigsveteraner, barnemishandling ofre, torturofre, konsentrasjonsleir overlevende og naturkatastrofer overlevende. Sannsynligheten for dissosiativ amnesi er knyttet til omfanget av traumer.
5

Skille dissosiativ amnesi fra andre typer hukommelsestap. Hukommelsestap forårsaket av rusmisbruk er vanligvis gradvis og ufullstendig, i motsetning til dissosiativ amnesi. Mange pasienter kan tilskrive sin dissosiasjon til rusmisbruk ut av frykt og flere informanter kan trenge å bli intervjuet.