Om psykologiske teorier om dysleksi

Dysleksi er en dårlig forstått tilstand som er generelt ansett for å være en lærende lidelse. Dens årsaken er fortsatt ukjent, og teorier om det gjenspeiler denne usikkerheten, men det antas å være en genetisk kobling og strukturelle forskjeller i hjernen hos dyslektikere. Det er først og fremst en lidelse som påvirker behandlingen av skriftspråket. Psykologiske teorier om dysleksi er omtalt nedenfor, men det bør bemerkes at noen teorier avhengige av forskning modaliteter mest aktuelle til vitenskapelig psykologi i stedet for kognitiv psykologi. Evolusjonær hypotese

Evolutionary hypotese foreslår i hovedsak at lesing er en ny funksjon i menneskets utvikling som det kan anses som en unormal handling. Som sådan, forskjellene mellom en utmerket leser og en dårlig leser er bare naturlige variasjoner i hjernen som nettopp har nylig - i evolusjonære termer -. Plukket opp ferdigheter i lesing
Magnocellular Theory

Magnocellular Theory forsøker å gi en forklaring for hele konstellasjonen mulige symptomer på dysleksi. Det holder at alle symptomene stammer fra et underskudd i magnocellular systemer i hjernen. Selv magnocellular systemer er vanligvis omtalt i forbindelse med visuelle data, har teorien om at de har til oppgave å behandle store mengder grove sensoriske data fra alle områder.
Den fonologiske Hypotese

Phonological hypotesene er at det er en svekkelse i evnen til dyslektikere å lagre, hente og representerer fonemer (grunnenhetene av talen). Under lesingen er ofte undervist ved hjelp av fonetiske metoder, vil en manglende evne til å binde fonemer til grafemer (grunnenhetene i skrivende stund) hindre ordblind evne til å forstå det skrevne ord.
Cerebellar Theory

Cerebellar Theory hevder at det er svekkelse av lillehjernen, som er ansvarlig for motorisk kontroll og automatisering av overlearned oppgaver (dvs. lesing). Som dårlig motorisk kontroll kan påvirke artikulasjon, kan det ha en negativ innvirkning fonologisk representasjon. Dette kan igjen hindre ordblind evne til å danne egnede forbindelser mellom fonemer og grafemer.
Perseptuell Visual-Noise Utelukkelse Hypotese

Perseptuell Visual-Noise Utelukkelse hypotesen hevder at symptomene dyslektikere lider stammer fra et underutviklet evne til å filtrere perseptuelle data på riktig måte. I hovedsak kan det dyslektiker ikke skille mellom viktig visuell /auditiv stimulans og ikke-viktig visuell /auditiv stimulans.