Behandling for Panikklidelse

En panikklidelse indikerer at den enkelte har kroniske angstanfall, hvor han kan oppleve en intens følelse av frykt med noen logisk årsak. I tillegg kan han lider av fysiske symptomer, inkludert en rask hjerterytme, svimmelhet, magekramper, skjelving, pustevansker og svetting. Personer som lider av en panikklidelse kan begynne å unngå sosiale situasjoner, noe som begrenser deres livsstil. Behandling kan inkludere atferd modifikasjon og /eller medisiner. Rådgiving

Lære å takle en panikklidelse kan bidra til å redusere utbruddet av fremtidige angrep eller deres alvorlighetsgrad som pasienten begynner å forstå arten av hennes tilstand. Kognitiv atferdsterapi oppfordrer pasienten til å overvåke henne thoughts.The terapeut kan føre pasienten gjennom en mental scene av et panikkanfall og hjelpe henne i å rasjonalisere situasjonen mens i trygge omgivelser på terapeutens kontor. Pasienten lærer å påvise spesifikke mentale mønstre som kan gå forut for et angrep og å bevisst refokusere sine tanker før en full-blåst panikkanfall occurs.The pasienten kan oppleve fordelene fra rådgivning innen et par uker, og fordelene kan øke over en periode på måneder mens hennes fysiske og følelsesmessige symptomene gradvis avta. Imidlertid kan panikkanfall tilbake i fremtiden og krever ekstra rådgivning.
Medisinering

En psykiater kan foreskrive medisiner for å behandle depresjon, en tilstand som ofte sammenfaller med en panikk lidelse. Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), inkludert Prozac, Lexapro og Celexa er relativt trygg og kan øke pasientens humør, redusere angrep. Trycyclic antidepressiva (TCA), for eksempel Norpramin, kan være fordelaktig, men de kan også foreta risikoen for blodsukker side effects.Sometimes, får pasienten benzodiazepiner, mild beroligende midler som påvirker det sentrale nervesystem. Inkludere disse stoffene Xanax, Klonopin og lorazepam.Monoamine hemmere (MAO-hemmere), en annen gruppe av legemidler som brukes i behandling av panikklidelse er sterke antidepressiva, men bruken må være strengt overvåket på grunn av risikoen for alvorlige bivirkninger. I tillegg må en pasient som tar MAO-hemmere følge kosten retningslinjer, noe som gjør bruken av disse stoffene mindre vanlig.