Hvilke deler av hjernen påvirkes av schizofreni?

Eugene Bleuler (1857-1939) først introdusert begrepet "schizofreni" i 1908. Det refererer til en "splitting" av sinnet. Selv om den eksakte årsakene til schizofreni er fortsatt uklare, betyr det synes å være overveldende bevis for at unormal hjernen fungerer kan være en faktor i sykdommen. Den Dopamin Hypotese

Ifølge dopamin hypotesen teorien ser dopamin (et signalstoff i hjernen) til å være overaktiv hos personer med schizofreni. Denne overdoser av dopamin i mesolimbiske området av hjernen kan produsere motor og kognitiv svikt, dvs. psykose (lyd og visuelle hallusinasjoner).
Strukturelle Brain Forskjeller

Noen pasienter med schizofreni viser strukturelle endringer i hjernen (frontallappen region). MRI (Magnetic Resonance Imaging) viser markert reduksjon i grå substans, redusert hjernens volum og aktivitet i pasienter.
Ventricle Størrelse

ventriklene og basal atomkjerner ( ligger i frontallappen i hjernen) har en tendens til å være større hos pasienter med sykdommen. Også, hippocampus og amygdala (mandel-formet struktur i hjernen) ser ut til å bli mindre.
Hippocampus

En fersk studie av Columbia University leger (Science Daily 2009 ), fant økt aktivitet i hippocampus etter skanning hjernen til mennesker i fare for å utvikle schizofreni. Flertallet av pasienter med denne tidlig, høy aktivitet i hippocampus utviklet schizofreni. Disse funnene kan muligens hjelpe i tidlig diagnostisering av sykdommen.
Behandling

Schizofreni kan behandles med antipsykotika (dvs. Zyprexa, Olanzapin eller Risperodone). Disse medisiner er nyttige ved behandling av de negative og positive symptomer på sykdommen. Bivirkninger fra medisiner er: tørr munn, grogginess, tåkesyn og tardive dsykinesia (ufrivillige bevegelser av tunge, ansikt, munn og kjeve)

.