Om Kunstige hjerter

I dag ideen om å faktisk være i stand til å stråle noen fra ett sted til et annet i løpet av et øyeblikk virker som noe som for alltid vil eksistere kun i fremtiden bebodd av Star Trek. Det er verdt å merke seg imidlertid at kun 50 eller 60 år siden ideen om å implantere en kunstig hjerte i brystet av en person var også ting av science fiction, tungt på fiksjon og lys på vitenskap. Oppfinnelsen av kunstig hjerte er uten tvil en av de største medisinske gjennombrudd i menneskehetens historie, selv om for øyeblikket de fleste pasientene ikke lever veldig lenge. The First

Den aller første kunstige hjerte ble faktisk oppfunnet i 1957. Oppfinneren var den samme mannen som allerede hadde oppfunnet den kunstige nyren, Willem Kolff. Arbeide med Kolff var Tetsuzo Akutsu, som implantert det kunstige hjertet til en hund. Når hunden var i stand til å holde seg i live i nesten to dager etter operasjonen, begynte den medisinske verden desperat å gjøre forskning på dette potensialet livreddende enhet.
Problemer

Under de tidlige stadier av kunstig hjerte forskning og utvikling, oppsto flere problemer som forskerne visste måtte bli overvunnet. Når blodet kom i kontakt med de kunstige materialer det ville bli skadet. Kroppens immunforsvar vil ofte avvise kunstig hjerte. Det var også noen problemer med å være i stand til å drive pumpen også, og sørge for at pumpen respondert tilfredsstillende på endringer i pasientens stressnivå.
Domingo Liotta
< p> Domingo Liotta oppfant den første kunstig hjerte for å bli implantert inn i et menneske. I 1969 en mann ved navn Haskell Karp gjennomgikk den revolusjonære prosedyren under hånden av Dr. Denton Cooley og fortsatte å leve i 65 timer. Kunstig hjerte pioner Michael DeBakey hevdet at hjertet Cooley hadde brukt var identisk med hjertet han hadde vært å utvikle og at det var utvilsomt ikke klar for implantering i mennesker.
Robert Jarvik

I 1972 Robert Jarvik begynte å jobbe i samarbeid med Willem Kolff å utforme en kunstig hjerte. I 1979 patenterte han Jarvik-7, en kunstig hjerte som kunne passe inn i brystet, men ble drevet av en ganske stor kompressor. I desember 1982 Barney Clark ble den første personen til å bli implantert med Jarvik-7. Clark levde en forbløffende 112 dager med Jarvik hjerte slå inni brystet.
Backlash

En motreaksjon mot hele kunstig hjerte utviklingsprogram utviklet som et resultat av spørsmål om dårlig livskvalitet utholdt av de som hadde fått enhetene. I tillegg gjorde den ublu pris ideen om å motta en kunstig hjerte usannsynlig for folk flest. Vokser i popularitet var ideen om at det ville være bedre å ha en enhet som bare kunne holde folk i live til en donor hjerte ble tilgjengelig for transplantasjon.
LVAD

LVAD står for venstre ventrikkel bistå enheten og disse er enheter som brukes til å holde hjertet pasienter i live mens du venter på en donor hjerte. Disse enhetene er mye mindre enn de kunstige hjerte-enheter, noen ganger bare en tiendedel av størrelsen. I tillegg til å være mindre LVADs krever også mye mindre strøm enn de større hjerte enheter.