Virkningene av Chemical & Bio Hazard Våpen

Kjemiske og biologiske våpen har lenge blitt brukt som våpen i krig. Kjemikalier kan føre til død eller skade, for eksempel sennepsgass i World War I. Biologiske patogener som bakterier, virus, sopp og giftstoffer kan forårsake sykdom. Kjemiske Våpen Historie

Grekerne brukte svovel mikser for å produsere røyk i 431 f.Kr. The First Hague Fred Appeal i 1899 forbød bruk av "kvelende eller skadelig" gasser. I 1915 brukte tyskerne beholdere med giftgass å drepe og skade franske tropper. Sennepsgass er anslått å ha drept eller skadet nesten to millioner mennesker i 1917. Den første nervegass, Tabun, ble oppdaget i 1936. Utviklingen av Sarin fulgt.
Kjemiske Persistens

Kjemiske våpen er klassifisert som vedvarende eller ikke-vedvarende. Ikke-vedvarende agenter spre i løpet av minutter eller timer. Vedvarende agenter kan være opptil en uke. Sarin, for eksempel, kan vedvare i ett til ti timer, mens sennepsgass kan vare i opptil åtte uker.
Chemical fysiske effekter

Kjemiske våpen kan forårsake kvalme og oppkast, irritere luftveiene, forårsake hornhinnen skade, ødelegge vev, forårsake hud blemmer, skade lungene, forårsaker systemisk skade og skade blodårene.
biologiske våpen Historie

I 300 f.Kr. grekerne forurenset sine fienders drikkevann med likene av døde dyr. Den samme taktikken ble brukt i middelalderen da katapulter ble brukt til å kaste likene inn beleiret slott. I det 18. og 19. århundre, ble likene bærer sykdommer som brukes til å introdusere kolera og tyfus. På 1930-tallet utviklet Frankrike potet mordere, og Irak produsert hvete sote sopp i 1970.
Typer biologiske våpen

Noen av de bakteriene som kan brukes som våpen forårsake byllepest, miltbrann og kolera. Virus inkluderer kopper, denguefeber og gulfeber. Rickettsia er sykdommer som tyfus og Rocky Mountain Spotted Fever. Giftstoffer som botulisme, stivkrampe og difteri kan brukes som våpen, som kunne enkelte typer sopp.
Biologisk Persistens og effekter

Persistens av biologiske våpen varierer. Det er vanligvis en inkubasjonstid som kan være uforutsigbar. Effektene er også avhengige av selve sykdommen, immunsystemet av de smittede, sanitære forhold, medisinsk behandling tilgjengelig, vær og andre faktorer.
Deponering

Deponering av kjemisk våpen er problematisk. Etter andre verdenskrig, dumpet de allierte Tyskland arsenal i havet. Ocean dumping har vært metoden for valg mange ganger siden. USA og andre land har hamstret biologiske våpen. De langsiktige effektene av ubrukte våpen er ukjent.