Om Epidemiology

Epidemiologi er, bokstavelig talt, studiet av epidemier - inkluderer men iboende studien og forebygging av sykdommer og sykdom - hva som forårsaker dem, hvor de kommer fra og hvor ofte de forekommer. Forskning på dette feltet inneholder en tverrfaglig tilnærming som bygger på data, informasjon og metoder som brukes i en rekke ulike felt. Instruksjoner
Funksjon
en

Observasjonen av hvordan og når sykdommer oppstår ble nødvendig etter hvert som befolkningen vokste. Epidemiologi er det primære middel som helseproblemer som er med, forebygges og kontrolleres innenfor populasjoner. Sine metoder danner grunnlaget for folkehelsen forskning.

Gjennom bruk av datainnsamling og analyse, er statistiske modeller konstruert av hvilke hypoteser testes. Tegning fra en rekke relaterte disipliner - samfunnsfag, biologi, medisin, matematikk, statistikk, psykologi, sosialpolitikk og antropologi - epidemiologi er i stand til å observere, definere og forutsi mønstre av sykdom og sykdom innenfor målgruppene. Spesialister på dette feltet kan bli funnet i en rekke innstillinger avhengig av deres kompetanseområder.
Identifikasjon
2

"epidemiologiske triaden" er den grunnleggende modellen som brukes innenfor feltet for å undersøke årsakssammenhenger mellom en vert, en agent og et miljø, der verten er befolkningen observert, er agent sykdom eller sykdom spores og miljø er det området der agenten er aktiv.
< p> Spesifikke kriterier er ansatt for å vurdere gyldigheten av observerte årsakssammenhenger innen epidemiologisk triaden. Årsak-virkning forhold bestemmes av · konsistens i funnene - eksperimentell versus observasjon · spesifisitet forhold - et bestemt sted, et bestemt befolkning og et bestemt sett av helseproblemer · rimelig grunn - en identifiserbar måte der sykdommen kan spre · sannsynlighet - basert på tilstedeværelsen av lignende faktorer
Historie
3

Hippokrates er anerkjent som far til epidemiologi, å ha publisert den første studien av miljømessige påvirkninger på menneskers helse i det 3. århundre, BCE Med tittelen "På Airs, Waters, og steder," Hippokrates poster årsak-virkning forekomster av sykdom og sykdom i en befolkning med observasjonelle metoder.
P Som av det 17. århundre, ble kvantitative metoder innlemmet i studiet av folkehelsen . John Graunt var den første til å anvende prinsippet om "sosial aritmetikk" i feltet, markerer en offisiell begynnelse til feltet av moderne epidemiologi. Hans bok, "Observasjoner på Bills of Mortality" gjort bruk av kirkens dåp poster, dødsattester og begravelse poster og identifiserte dødsårsaker å kompilere mønstre av sykdom og levealder priser.

Standard epidemiologisk nomenklatur og klassifisering systemet i bruk i dag ble først utarbeidet av William Farr i midten av det 19. århundre. Ved hjelp av helseopplysninger statistikk fra militære poster og folketellingsdata samlinger samlet fra hans engasjement i den første moderne folketellingen (gjennomført i Storbritannia), Farr formulert en generell lov av epidemier og oppfant den første standardiserte dødeligheten tabellen.

Typer
4 p Det er to grunnleggende typer epidemiologi - beskrivende og analytisk. De beskrivende type avtaler med bestemte befolkningsgrupper, mens den analytiske typen fokuserer på helse risikofaktorer og forebyggende tiltak.

Når du arbeider med bestemte befolkningsgrupper, forskere spore helsemessige faktorer ved å samle og analysere hvordan en bestemt helseproblem utvikler, hva symptomene er, sin frekvens og relativ dødelighet. Analytisk tiltak blir deretter brukt ved å sammenligne mennesker i befolkningen gruppe eller målgruppe, som opplever sykdom med de som ikke gjør det for å finne ut hvordan en sykdom slår rot.

En tredje tilnærming, som er en variant av både beskrivende og analytiske typer, er den kliniske, eller eksperimentell, type. Dette er et laboratorium tilnærming som inkorporerer kliniske studier gjort på frivillige, grupper eller dyr. Denne forskningen er vanligvis utført i sykehus og laboratorier for det formål å finne kurer og behandlinger for kjente sykdommer.
Hensyn
5 p Med veksten av store populasjoner av mennesker over mange kontinenter, har identifisere kausale faktorer som fører til sykdom og sykdom innenfor målgruppene bli en vanskelig oppgave. Nøyaktigheten og kvaliteten på forskningsresultatene er bare så god som de metoder som benyttes. Årsak-virkning modell av studien benyttet avdekker risikofaktorer og sannsynlige avreise, men kan endelige konklusjoner kun være basert på hva som utledes fra dataene

Sykdommer vist å ha flere risikofaktorer er vanskeligere å. spore og vurdere innen en målgruppen, spesielt hvis ingen grunn for sykdommen er kjent. Tilsynelatende ubetydelige risikofaktorer som viser en lav forekomst av forekomsten kan spille en større rolle i årsak-virkning prosess enn det som kan observeres fra dataene. Som dagens moderne sykdommer og sykdommer blir mer smittsom og motstandsdyktig mot kurer, vil metoder for epidemiologi og dens bruk innen offentlig sektor trenger for å imøtekomme en mer global tilnærming i sitt arbeid.