Organdonasjon Risk

Ikke alle orgel donasjoner skje etter at donor har gått bort. Organer kan transplanteres mens en person fortsatt lever. Ifølge OrganDonor.gov, skjedde den første levende transplantasjon i 1954, og årlig 6000 levende organ donasjoner er gjort. Imidlertid, med en hvilken som helst type kirurgi, kan det oppstå komplikasjoner. Denne artikkelen forklarer risikoen forbundet med organdonasjon. Om Leve organdonasjon

Flertallet av levende donasjoner foregår mellom slektninger og gode venner. Nyrene er den mest populære organ donert av levende donorer. Dessuten kan bor giverne andre organer som leveren en lapp, en lunge, en del av bukspyttkjertelen eller delvis stykke av innvollene. Selv om disse organene ikke vokser tilbake, folk kan donere disse organene og fortsatt fungere.
Hvem kan bli Donor

Før noen blir en levende donor, blir hun gitt en evaluering for å se om hun er kvalifisert for donasjon. Levende givere må passe fysisk, psykologisk og følelsesmessig plass, og ideelt sett bør være mellom 18 og 60 år. En donor kan ikke ha lidd av eller for tiden være plaget med diabetes, kreft, høyt blodtrykk, nyre plager eller koronar sykdom.

Generelle Komplikasjoner
p Med alle type kirurgi, er det alltid fare for komplikasjoner. Med en transplantasjon prosedyre, løper man risiko for smerte, infeksjon, lungebetennelse, blodpropp, blødning, er allergisk reaksjon på anestesi, et behov for en blodtransfusjon - og muligens død. Ifølge en ABC News rapporten, for hver 1000 leveren donor transplantasjoner, er det 10 dødsfall.
Langsiktige risikoen

Ifølge LivingTransplant.org, er det potensial langsiktige komplikasjoner forbundet med alle levende donasjon prosedyrer. Med en nyretransplantasjon, risikerer den levende donor høyt blodtrykk og nyresvikt. For en lunge donasjon, kan den levende donor lider av en opphoping av puss i lungene, hoste opp blod og unormal hjerterytme. Når det gjelder en bukspyttkjertelen donasjon, setter en donor selv i fare for trenger hans fjernet milten eller lider av diabetes. De som donerer deler av tarmen deres kunne møte komplikasjoner som obstruksjon i tynntarmen, vekttap og diaré.
Andre risikoer

vilje til å være en levende donor behov for å vurderes nøye, veiing av fordeler og ulemper med inngrepet. Velgjører er ikke i fare fordi organdonasjon er en livreddende prosedyre. Men i noen tilfeller den levende donor ansikter livskvalitet problemer, så er det sjanse for uførhet eller øke medisinsk forsikringskostnader. En levende donor står også psykologiske bekymringer etter donasjon. Depresjon og angst kan oppstå, ofte forbundet med gjenopprettingen etter inngrepet.