Blære CIS: BCG Protocol

carcinoma in situ (CIS) i urinblæren består i et tidlig stadium av blærekreft, når svulsten (e) har påvirket bare de innerste lagene i blæreveggen. Venstre ubehandlet, kan den carcinoma påvirke dypere og dypere lag før den trenger inn i veggen og påvirker omkringliggende organer. Den arter av bakterier (NAVN) (BCG) forårsaker tuberkulose, men når svekket for behandling av blære CIS, kan de levende bakterier ikke formere seg og forårsake sykdommen. Bakteriene forårsake en immunrespons som rids blære av CIS svulster. Blære CIS

Ifølge eMedicine, blære CIS, en form for overgangsordning celle carcinoma (TCC), påvirker 4000 til 5000 mennesker i USA hvert år, med menn outnumbering kvinner 03:01. Den står for 10 prosent av TCC, resten blir mer invasive. CIS danner seg på slimhinnen i blæreveggen og har en tendens til å spre seg flatt langs innsiden av blæren. Hvis venstre ubehandlet kan det bli invaderende og påvirke dypere lag av blæren. Symptomer inkluderer irritasjon ved vannlating og blod i urinen, men disse symptomene oppstår også med urinveisinfeksjon. Med cystoscopy, som bruker et instrument for å se inn i blæren, vises CIS rød med et fløyelsaktig tekstur. Eksperter mener røyking og eksponering for miljømessige kreftfremkallende årsaker fleste blære kreft.
Instillering av BCG

De vanligste preparater av BCG, Tice og TheraCys, har lik sammensetning. Teknisk ansett vaksiner, de inneholder levende og døde bakterier i et frysetørret pulver. Meyer et al., I deres oversiktsartikkel i "Postgraduate Medicine", forklarer at legen aktiverer bakteriene i 30 til 50 ml av saltløsning (omtrent ett gram) og deretter, ved hjelp av et kateter gjennom urinrøret, tilsetter oppløsningen inn i blæren . Gitt likheten av CIS symptomer til urinveisinfeksjoner, må legen utelukke slike infeksjoner før instilling BCG løsningen.
Retention i blæren

Meyer et al. går på å forklare at pasienten beholder løsningen i minst en time og deretter passerer den. I løpet av den time ligger pasienten på baksiden, foran og på begge sider i 15 minutter hver, for å sikre at oppløsningen kommer i kontakt med alt av blæren foring. Mens i blæren, forårsaker BCG betennelse som kroppens immunsystem kjemper mot den. Immunsystemet T-celler og makrofager jag til området og angripe svulster sammen med BCG-bakterier. BCG synes også å påvirke direkte med tumorvekst.
Frekvens og Antall behandlinger

Pasienten vil gjennomgå ukentlige behandlinger i seks uker, hvoretter lege vil utføre en cytoscopy. Om nødvendig, vil pasienten gjennomgå en seks-ukers diett. Meyer et al. referere til ulike effektstudier å merke seg at CIS svarer helt til behandling i ca 85 prosent av pasientene, med enkelte studier etter pasienter for inntil 44 måneder. Pasienter som får en eller to behandlinger har en lav sats av CIS tilbakefall.
Bivirkninger og risiko

De fleste pasienter opplever bivirkninger, ifølge Meyer et al. I tillegg til risikoen ved kateterisering, om lag 80 prosent av pasienter opplever irritasjon og problemer med vannlating, 40 prosent blod i urinen og 30 prosent feber fra BCG. Meyer et al. anbefaler smertestillende for å lindre symptomene, som vanligvis løse innen to dager. Andre sjeldne, men mer alvorlige bivirkninger kan forekomme, inkludert granulomer, allergiske reaksjoner og en alvorlig systemisk reaksjon på BCG. Brosman anbefaler at pasienter rengjøre toalettet etter vannlating for de neste tre urinations å unngå å utsette familiemedlemmer til bakterier.
Alternative behandlinger

Brosman viser flere andre kjemoterapeutika som kan benyttes i stedet for BCG, inkludert mitomycin-C, gemcitabin og doxyrubicin, men BCG forblir behandling standarden. Kirurgi utgjør ikke en mulig behandling fordi CIS ofte har små svulster spredt inne i blæren, noe som gjør det vanskelig svulster og fjerne dem alle. Grossman et al. oppmerksom på at å legge interferon til BCG kan forbedre respons, og for CIS som ikke svarer til BCG behandling, kan legene forsøke valrubicin. Valrubicin, har imidlertid en lav responsrate i behandling av disse pasientene. Fjerning av blæren kan være nødvendig når kjemoterapeutika mislykkes.