MDS Etter cellegiftbehandling

MDS, eller myelodysplastisk syndrom, er en av flere sykdommer som kan påvirke blod og benmarg. Det finnes to typer av MDS, grunnskoler MDS og sekundære MDS. Primær MDS kan variere fra mild til alvorlig, med alvorlige former utvikler seg til en leukemi kalles akutt myelogen leukemi. Kjemoterapi og stråling årsaken til annen type MDS: sekundær MDS. Sekundær MDS pleier å være mye mer alvorlig enn primære MDS, de unormalt i kromosomene er mer alvorlig og prognosen er vanligvis ganske dårlig. Hva er MDS

MDS påvirker benmargen (vevet i bein der cellene er lagret). Normalt umodne celler (kalt stamceller) bli liggende i benmargen som de går gjennom en prosess som kalles hematopoiesis. Under hematopoiesis, umodne celler utvikle seg til enten hvite blodceller, røde blodceller og blodplater. I MDS pasienter, betyr hematopoiesen ikke skje riktig. Som et resultat, er umodne celler (kalt blaster) og unormale celler (kalt dysplastics) slippes ut i blodet. Antallet normale celler reduseres, er å senke blodlegemer og resulterer i en rekke negative symptomer.
Sekundær MDS

Sekundær MDS forårsaket av stråling eller cellegift, vanligvis administreres som behandling for en annen type kreft. Sekundær MDS kan utvikle seg mellom to og ti år etter eksponering for kjemoterapi narkotika og stråling. Ifølge Atlas of Genetics og Cytogenetikk i onkologi og hematologi, de vanligste stoffene i forbindelse med utvikling av sekundære MDS inkluderer anthracyclins, alkykating agenter og epipodophyllotoxins.
Symptomer

Symptomer inkluderer anemi, svakhet eller tretthet, en tendens til blåmerker eller blør lett, og ofte feber for infeksjon. Hvis du har gjennomgått cellegift eller stråling og begynner å oppleve noen av disse symptomene, er det viktig å diskutere dem med legen din for å utelukke sekundær MDS.
Behandling

behandling varierer avhengig av tilstand og pasientens behov. Fordi prognosen er dårlig for sekundær MDS, mange pasienter velger kun støttebehandling. Understøttende behandling involverer behandling av symptomene på MDS, i motsetning til behandling for sykdommen. Dette kan inkludere blodoverføring å heve blodlegemer (for å hjelpe avverge infeksjon, eller redusere tretthet eller andre symptomer) og /eller blodplatetransfusjoner å hjelpe administrere blødninger og blåmerker.

Kjemoterapi kan være et alternativ for å behandle sykdommen selv. Kjemoterapi er laget for å drepe kreft samtaler. Bare 30 til 40 prosent av alle MDS pasienter (de med både primær MDS og sekundære MDS forårsaket av kjemoterapi) dra nytte av denne formen for behandling.

Benmargstransplantasjon og /eller stamcelletransplantasjon er den eneste behandlingen som har vært relativt vellykket på forårsaker MDS å gå inn i remisjon. Det er mange potensielle bivirkninger forbundet med denne formen for behandling, og pasienter med høy alder eller andre medisinske problemer kan ikke være gode kandidater for en transplantasjon.
Ytterligere risikofaktorer
< p> En studie gjort ved Columbia University Medical Center og New York Presbyterian Hospital tyder på at risikoen for å utvikle sekundær MDS etter kjemoterapi behandling kan bli forsterket av visse andre faktorer, herunder bruk av GM-CSF eller G-CSF i behandling av brystkreft kreft. Denne studien, men konkluderte med at frekvensen av suksess ved bruk av cellegift i behandling av primær brystkreft oppveier risikoen for MDS.