The History of ADHD Behandling

I 1937 ble Dr. Charles Bradley den første legen å foreskrive psykostimulerende medisiner Benzedrine å behandle hyperaktive barn. Til tross for at han skrev og publiserte sine funn i en rekke medisinske tidsskrifter, ville det ta ytterligere 20 år for sin oppdagelse å bli lagt merke til av andre leger. Mens de mest betydningsfulle funn om ADHD har blitt gjort de siste 30 årene, er historien om sykdommen mye lenger. 1957

Metylfenidat, bedre kjent som Ritalin, ble godkjent for å behandle hyperaktivitet hos barn i 1957. På denne tiden ble den lidelse som er kjent som "minimal hjerne dysfunksjon." Begrepet ble til slutt endret til "hyperkinetisk forstyrrelse" i 1960. Et annet medikament, dextroamphetamine, bedre kjent som Dexedrine, ble også brukt på dette tidspunktet å behandle hyperaktivitet hos barn.
1975

I 1975 pemoline (Cylert) ble godkjent av FDA for bruk ved behandling av ADHD. Imidlertid har bruken til å behandle ADHD falt betydelig siden det ble vist å øke sjansen for leversvikt hos omtrent 10 til 25 prosent av folk som er foreskrevet i henhold til FDA.
1980

I 1980 Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, ble tredje utgave (DSM-III) utgitt av American Psychiatric Association. Dette var første gang begrepet "ADHD" ble definert, og det oppført to undertyper av ADD: med hyperaktivitet eller uten hyperaktivitet. I den reviderte utgaven (DSM-IIIR), ble begrepet endret til oppmerksomhet Deficit /Hyperactivity Disorder med tre undergrupper: primært uoppmerksom, hovedsakelig hyperaktiv, eller kombinert type. Diagnostisering og psykososial behandling av ADHD økt kraftig etter at det ble inkludert i DSM under disse navnene.
1990

I 1996 merkenavnet en amfetamin kjent som Obetrol ble endret til Adderall når den ble godkjent som behandling for ADHD. Før den tid, hadde det vært brukt til å behandle fedme.
1999

En av de største studier av behandling for ADHD, den Multimodal Treatment Study of ADHD, ble publisert i American Journal of Psychiatry i 1999. Ifølge denne studien, var legemidler alene mer effektive enn psykososial behandling alene. Imidlertid var den mest effektive behandlingen som kombinert både medisiner og psykososial behandling.
2000-tallet

Extended-release former for ulike sentralstimulerende midler har blitt utviklet de siste årene . En utvidet-release formel av metylfenidat, kjent som Concerta, ble utgitt i 2000. I 2001 ble en utvidet-release formel, kjent som Adderall XR, utgitt. I 2002, atomoksetin (Strattera) ble godkjent av FDA for bruk som en behandling for ADHD. Det er den første nonstimulant medisiner godkjent av FDA spesielt for å behandle ADHD.