Validering Therapy benyttet i demensomsorgen

Omsorg for en person med demens er vanskelig. Å vite om demens gjør jobben enklere. Validering terapi hjelper en omsorgsperson for å ta vare på en demens pasienten fordi det er avhengig av pasientens følelser. Følelser er en av de siste tingene til å gå tapt i en person med demens. Selv om ikke alle aspekter ved validering terapi arbeid for hver person med demens, forstå begrepet det er nyttig for demens omsorgsperson. Demens

demens, en hjerne tilstand, er preget av en gruppe symptomer som forårsaker endringer i funksjon av hjernen. Endringene har å gjøre med tenkning, persepsjon og læring. Disse endringene påvirker beslutningstaking, dømmekraft, hukommelse, romlig orientering, tenkning, resonnement og kommunikasjon. Denne tilstanden forstyrrer dagliglivet på grunn av alvoret i de endringer i hjernen. Atferd og personlighet problemer oftest oppstår. Som vi alder, sannsynligheten for å utvikle demens øker. Validering terapi hjelper kontroll problematferd.
Demens lidende Reality

Time, for en person med demens kan være til stede i det ene øyeblikket, det siste på en annen og fremtiden på en annen. Tiden har absolutt ingen continuity.People med demens vet hva de vet til enhver tid. Akseptere demens verden er vanskelig for omsorgspersoner. Du kan ikke tvinge de med demens til å akseptere den virkelige verden. Pleiere må godta demens verden. Dette gjør jobben sin mye easier.Dementia pasienter plukke opp på følelser blir uttrykt. For en omsorgsperson er det hvordan du sier ting, ikke hva du sier.
Validation Therapy

Naomi Feil, en sosialarbeider, designet validering terapi for å hjelpe demente. Det er avhengig av pasientens følelser. Feil rapportert i sin bok "The Validation Breakthrough" at etter seks måneder for å bruke validering terapi en gang i uken, personer med demens viste bedring i øyekontakt, turgåing og atferd. Hennes teorier forklare hvorfor personer med demens oppfører seg som de gjør.
History of Validation Therapy

Feil utviklet valideringsterapi mellom 1963 og 1980 for eldre mennesker med kognitive svekkelser. I første omgang fikk denne behandlingen ikke omfatter de med demens. Påføring validering terapi i demensomsorgen skjedde i 1980. Valideringsterapi tiltrukket seg en god del kritikk fra forskere. Mange studier har blitt gjennomført i løpet av årene med ingen bevis for at det er effektivt i demensomsorgen. Feil mener sterkt at validering terapi fungerer. Validering terapi i demensomsorgen kan fungere i din situasjon.
Principles of Validation Therapy

Validering terapi klassifiserer personer med kognitiv svikt, eller pre-demens, i en av fire stadier. Disse stadiene er mal-orientering, tid forvirring, repetitive bevegelser og vegetation.The terapi er basert på det generelle prinsippet om validering og behandle personer som har demens med ekte respekt og legitimatizing uttrykk for sin feelings.Treat hver person med demens som et individ . Selv de mest desorientert person har verdi. Utilbørlig atferd skjer for en reason.When nyere hukommelsen svikter, personer med demens prøver å gjenopprette balansen i livet ved å hente tidligere minner. Smertefulle følelser som kommer til uttrykk, anerkjent og validert av en klarert lytteren avta. Smertefulle følelser som er undertrykte gevinst strength.Empathy bygger tillit, reduserer angst og gjenoppretter verdighet.
Omsorgssvikt Med Validering

Noen deler av validering terapi arbeid for de fleste med demens . Du, som en omsorgsperson, må oppdage hva deler er effektive for den personen du tar vare of.Here er argumentere noen hints.Never med en person som har demens, fordi han mener det han ser og føler er ekte. Logikken fungerer ikke. I stedet er enig med den enkelte med demens. Deretter styre ham til noe annet. Med andre ord, refokusere og omdirigere sine følelser og actions.This fungerer best når du vet de nåværende interessene til en person med demens. Å vite hva som utløser dårlig oppførsel er også nyttig. Du må være en detektiv og en båre av truth.Here er et eksempel: En person med demens, ber om å gå hjem fordi han mener at han forlot døren åpen. Du som omsorgsperson kjenner til denne informasjonen er ikke sant. Fortell demens lidende som du vil ringe sin niese å stenge døra. Så later til å ringe niese. Hvis den demente fortsatt insisterer på å gå hjem, fortelle ham at vi vil rett etter at vi dekket bordet og spise kveldsmat eller en annen ting du vet han vil ønske å gjøre. Trikset er å nappe opphisset atferd i fødselen før den demente blir også opprørt og trenger medisiner for å roe ham ned.