Typer epilepsi

Epilepsi er en type nevrologisk lidelse der folk har plutselige anfall. Beslag er nevrologiske "stormer" av elektrisk aktivitet i hjernen der pasienten stivner, har kramper og lider hukommelsestap. Behandlingen er avhengig av kilden til problemet. Noen pasienter gjennomgå en operasjon for å fjerne svulster eller blodårer som har sprukket. For de fleste pasienter er beslag kontrolleres ved hjelp av medisiner. Febrile

Feberkramper er sett hos barn 3-5 år. De er forbundet med barn som lider av en høy feber fra andre forhold. Feberkramper er plutselige hendelser, noe som betyr at det er ingen tegn eller symptomer før de oppstår. Men det er mer sannsynlig til å skje hos barn som har foreldre eller søsken som har hatt feberkramper.
Benign Rolandic

Benign rolandic epilepsi er en tilstand hos barn i alderen 6 til 8 år gammel. De oppstår som rykninger i ansiktet og tungen. I denne type epilepsi, er barnet helt bevisst, men hendelsen hemmer tale og kan føre til siklende. De rykninger er generelt milde, og de varer bare i omtrent to minutter. De fleste barn vokser ut av denne epileptisk tilstand.
Frontallappen

Frontallappen epilepsi oppstår i fremre del av hjernen. Det skjer ofte når pasientene sover, slik at de er uvitende om tilstanden. Det er preget av rask, vill bevegelse av muskler i ekstremitetene at pasienten ikke er i stand til å kontrollere. Frontallappen anfall som rammer de motoriske deler av hjernen kan føre til svakhet i disse musklene.
Temporal

tinninglappen anfall påvirker måten en person tenker. Pasienter har surrealistiske følelser, men de er klar over sine omgivelser. Pasienter føler som om familiemedlemmer er fremmede, og gamle minner overflaten. Noen pasienter har bare mindre symptomer, slik at de kanskje ikke engang vet at de har denne formen for epilepsi. Andre pasienter har ekstreme følelser av frykt, kjærlighet og spenning.
Reflex

Reflex epilepsi er en form som oppstår fra visse stimuli. Den vanligste formen for stimulans er fra flimrende lys eller videospill. Stimulans kan også være miljømessig, eller det kan være forårsaket av enkle oppgaver som å lese eller skrive. Denne type epilepsi er mest vanlig hos barn, men det er normalt vokst ut av den tiden barnet når voksen alder.
Grand mal

"grand mal" er en eldre betegnelsen på den tonic-kloniske anfall. En tonic-kloniske anfall er en type muskel lås og rykk tilstand. Musklene låse tett og en person er i stand til å kontrollere dem. Dette er den styrkende fase. Pasienten kan miste bevisstheten, og slike anfall er forbundet med fall og skader. Pasienten kan slo hodet eller bite tungen, forårsaker blodig spytt. Tonic del av beslaget slutter etter et par minutter og krampetrekninger begynner, som er den kloniske delen.
Petit Mal

Petit mal er betegnelsen på "fravær "anfall. Absensanfall er mye annerledes enn grand mal episoder. En pasient med denne type epilepsi har episoder av stirrer. Pasienten har vanskelig for å forstå alt som blir sagt, og han kan ikke engang klar han har hatt et anfall. Disse anfallene er mer "stille" og ofte pasienten ikke skjønner at han er epileptiker. Pasienten kan blinke øynene kontinuerlig, og de kan rulle litt tilbake.