Historien om blodtransfusjon

Blodoverføring er en prosess der blodet til en person blir overført til sirkulasjonssystemet av en annen person. Blodoverføringer er brukt til å behandle pasienter som har mistet blod på grunn av ulykker, traumer og kirurgi, eller for å erstatte blod av noen som lider av sykdommen. Den tidligste blod "blodoverføring" dateres tilbake til grekerne og romerne, og besto av en slik rudimentær vitenskap som drikker blod av en frisk person. Mens moderne blodoverføringer har bare eksistert siden rundt andre verdenskrig, den beste vitenskapelige registreringer av tidlig praksis daterer seg tilbake til 1400-tallet. 15th Century

første blodoverføring i nedtegnet historie fant sted i det 15. århundre. Da pave Innocent VIII sank i koma etter en apoplectic slag, hadde hans lege den skrantende paven drikker blod av tre friske gutter. På den tiden hadde intravenøs blodoverføring ikke blitt oppdaget. Transfusjon var mislykket. Ikke bare gjorde paven forgå, men det gjorde guttene.
17th Century

Etter det 15. århundre, var det et gap i blodoverføring før det 17. århundre . I 1628 oppdaget engelsk lege William Harvey sirkulasjonssystemet og beviste at hjertet pumpes blod gjennom kroppen på en sirkulær måte. I 1665 utførte Oxford lege Richard Nedre vellykkede blodoverføringer mellom hunder og klarte å holde hundene i live. I 1667 ble en forsker ved navn Jean-Baptiste Denis utføre blodoverføringer fra sau til mennesker, men ved 1678 Frankrike hadde lyst fredløs dyr til mennesker blodoverføringer som de var mislykket og generelt resulterte i døden.
18th Century

Etter gjentatte mislykkede blodoverføringer med dyreblod, for ca 150 år praktisering av blodoverføring var nesten forlatt. I 1778 oppdaget William Hewson fibrinogen, et protein som forårsaker blodpropp. I 1795 den første registrerte vellykket menneske-til-menneske blodoverføring ble utført av Philadelphia legen Philip Syng Physick, selv om detaljene i hans arbeid ble aldri publisert.
19th Century

Det 19. århundre brakte sprang i blodoverføring avansement. I 1818 utførte britisk fødselslege James Blundell den første publiserte vellykket blodoverføring. I årene 1825 til 1830, utført Blundell 10 flere blodoverføringer, fem av dem var vellykket. Blundell publiserte sine funn og fortsatte med å oppfinne instrumenter som skulle bli avgjørende for blodoverføring. I 1840 utførte Samuel Armstrong Lane i London den første full-body blodoverføring med hjelp av Blundell. Norsk kirurg Joseph Lister begynte å bruke antiseptiske midler i 1867, som resulterte i færre infeksjoner i løpet av blodoverføringer.
20. århundre, og i dag

I 1901 engelske kirurgen Joseph Lister oppdaget at det er tre viktigste blodtyper: A, B og O. I 1902 oppdaget A. Decastrello og A. Sturli en fjerde blodtype, AB. Ludvig Hektoen of Chicago konkluderte i 1907 at blodoverføringer var mye mer vellykket hvis blodet forenlighet mellom pasient og donor ble testet før en blodoverføring. Hans funn førte til oppdagelsen at type O blod var universelt kompatibel donor type. I 1908 oppdagelsen av antikoagulantia hjulpet forskere forhindre blodpropp, som til slutt førte til muligheten til å lagre blod i blodbankene. I 1950 den amerikanske Blood Bank besto av 1500 sykehus blodbanker, 46 samfunnet blod sentre og 31 amerikanske Røde Kors regionale blod sentre. Disse tallene hadde vokst til 4400 sykehus blodbanker, 123 samfunnet blod sentre og 55 amerikanske Røde Kors Blood sentre av 1962. Antallet blodbanker har fortsatt å vokse, og samfunnet blod-stasjoner har blitt en rutine måte å fylle opp sine forsyninger av blod.