Medisiner for alvorlig depresjon

Alvorlig depresjon, også kjent som alvorlig depressiv lidelse (MDD) er karakterisert ved å oppleve minst fem eller flere depressive symptomer i to uker eller mer. Dette kan behandles mest effektivt ved å kombinere psykoterapi med antidepressiva som kan hjelpe lindre noen av symptomene på depresjon. Det er fire hovedkategorier av antidepressiva, som alle effekt nivåene av nevrotransmittere i hjernen. Disse inkluderer selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), atypiske antidepressiva, monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere) og trisykliske antidepressiva (TCA). Selektive serotonin reopptakshemmere

SSRI effekt på hjernens evne til å re-absorbere signalstoffet serotonin i den presynaptiske cellen. Dette fører til en økning i nivåene av serotonin i hjernen. Disse inkluderer citalopram (Celexa, Cipram), escitalopram (Cipralex, Cipralex), fluoksetin (Prozac, Fluox), fluvoksamin (Luvox, Fevarin), paroksetin (Paxil, Seroxat), sertralin (Zoloft, Zoloft), eller zimelidine (Zelmid, Normud ). SSRI bør ikke tas sammen med MAO-hemmere eller visse TCA. Dette kan føre til alvorlig serotonergt syndrom som kan være dødelig. Rusmidler som alkohol, Sudafed, Meridia, Ambien, eller dekstrometorfan kan gjøre effekten av SSRI mer giftig og bør unngås.
Trisykliske antidepressiva

Trisykliske antidepressiva omfatter amitryptilin (Elavil), desipramin (Norpramin), doxepin (Sinequan), imipramin (Tofranil), nortryptiline (Aventyl), protryptiline (Vivactil), og trimipramine maleate (Surmontil). De fleste av disse fungerer som serotonin-noradrenalin reopptakshemmere (SNRI), øker nivåene av disse signalstoffene i hjernen. Disse har vært brukt siden 1950-tallet, men har blitt erstattet av SSRI og mer nylig utviklede SNRI.

Atypisk antidepressiva

Atypisk antidepressiva er oftere brukt for personer som har alvorlig depresjon kombinert med en annen psykisk lidelse som for eksempel panikk, angst eller bipolar lidelse, eller når SSRI og TCA har ikke vært effektive. Disse medisiner effekt ulike kombinasjoner av signalstoffene serotonin, noradrenalin og dopamin. Disse inkluderer bupropion (Wellbutrin), desvenlafaxine (Prestiq), duloksetin (Cymbalta), mirtazapin (Remeron), trazodon (Desyrel), eller venlafaksin (Effexor).
Monoaminooksidasehemmere

Monoaminooksidasehemmere har vært i bruk siden 1950, men har nylig blitt fortrengt av SSRI og SNRI, som er mer selektive. MAO effekt nivåene av alle nevrotransmittere - serotonin, norepinefrin, dopamin og tyramin - Ved å blokkere aktiviteten av monoaminoksidase som brukes til å ødelegge de neurotransmittere. MAO-hemmere er nå brukt som en siste utvei når andre medisiner ikke har nok av en effekt eller har uønskede bivirkninger. Dette er fordi MAO-hemmere har som regel flere bivirkninger og potensielt fatale interaksjoner med mat som er høy i tyramin og andre rusmidler. Økte nivåer av tyramin kan føre til en fatal topp i blodtrykket. Noen eksempler på MAO-hemmere er isocarboxazid (Marplan), nialamid (Niamid), benmoxin (Nerusil), hydralazin (hydralazin), iproniazid (Marsilid, Iprozid), mebenazine (Actomol) og safrazine (Safra).

Bivirkninger

Bivirkninger varierer avhengig av spesifikke medisiner tatt, men kan omfatte vekttap eller gevinst, endringer i appetitt, kvalme, forstoppelse, diaré, svimmelhet, munntørrhet, seksuell dysfunksjon, søvnproblemer , forvirring, skjelvinger, kramper, lever eller urinveier verdifall, hjertearytmier, eller blodtrykk problemer. Disse medikamentene må tas i 6-12 måneder for å ha en effekt. De bør ikke stoppes plutselig som inndragning-lignende symptomer er sannsynlig å skje.