De beste måtene å teste for HIV

Det finnes en rekke godkjente metoder for testing for HIV, enten ved å oppdage antistoffer mot viruset, eller ved direkte registrering av virusets genetiske kode. HIV-testing gjøres i to trinn, det første testen er normalt en enzymimmunanalyse (EIA eller ELISA), mens en positiv tidlig resultat utløser en mer følsom bekreftende test. HIV-tester kan bli utført på blod, oral væske eller urin. Blood and Oral Fluid Immunoassays

Blood and oral-væske konsekvensutredninger bruker prøver av blod og muntlig kroppsvæsker, tatt med en nål eller en muntlig swab, henholdsvis, og se på tilstedeværelsen av antistoffer mot viruset . Resultatene av disse testene kan ta flere dager. Raske versjoner av disse testene er også tilgjengelig, og disse kan skjermen for HIV-antistoffer i så lite som 20 minutter og er så nøyaktig som standard tester. Alle former for enzymimmunanalyse vil bare produsere et sant positivt hvis testet personen allerede serokonverterte (utviklet en påviselig nivå av antistoffer mot HIV), noe som skjer mellom en og seks måneder etter smitte.
Urin Immunoassay

Urin konsekvensutredninger også test for tilstedeværelse av HIV-antistoffer. Imidlertid er disse testene anses å være mindre nøyaktig enn blod og muntlig flytende tester.
RNA og DNA-tester

tester kan også gjøres som direkte oppdage tilstedeværelse av viralt genetisk materiale. HIV DNA-tester behandler prøvene med revers transkriptase å slå viral RNA til DNA og deretter teste for dette, og disse testene brukes for barn født av HIV-positive mødre. Tester som gjenkjenner viral RNA brukes til å skjerme blod forsyninger og for andre formål rask påvisning. Disse testene er nyttige fordi de reduserer nøyaktig deteksjon til mindre enn to uker, så de ikke stole på tilstedeværelsen av en påviselig nivå av antistoffer.
Bekreftende tester

Hvis et positivt resultat blir registrert i løpet av den første spent, blir en andre, mer følsom test alltid gjort. Den vanligste av disse er Western blot, som i likhet med andre tester, sjekker for tilstedeværelsen av HIV-antistoffer. En mindre vanlig og dyrere test kalt inn Indirekte Fluorescent antistoff test er også noen ganger brukt.