Struktur av Hepatitt C

Hepatitt C-virus (HCV) er et hepacivirus av familien Flaviviridae, ifølge virushepatitt Prevention Board (VHPB). Det er et RNA-virus med en konvolutt. Proteiner på overflaten hjelpe en HCV viruspartikkel (kalt et virion) for å binde seg til og infisere vertsceller, når det er brakt i en vertscelle, kan det formere (danner flere kopier av seg selv). Ekstern Struktur

ytterste laget av HCV er dens konvolutt, som består av lipider (fettstoffer). Dette laget av viruset er avledet fra vertsceller ifølge Microbiology and Immunology tilkoblet. Innebygd i konvolutten er to glykoproteiner, merket E1 og E2, i henhold til VHPB. En enkelt HCV virion er mellom 30 og 60 nanometer brede.
Intern struktur

Finnes i konvolutten er nucleocapsid som består av kjernen protein, kalt p21, ifølge VHPB. Den nucleocapsid inneholder virusets arvestoff, som er en enkelt strand av RNA (ribonukleinsyre).
Infeksjon

HCV infiserer cellene i leveren, kalt hepatocytter. De glycoproteiner på overflaten, blir E1 og E2, følelse og binder seg til reseptorstedet på vertsceller, og virion absorbert inn i vertscellen, ifølge VHPB. Kjernen protein blir spaltet, og virusets RNA er sluppet inn i verten cellens cytoplasma, i henhold til VHPB.
Replication

Interaksjon av virale RNA og enzymer som samt vert-celle-enzymer som vertscellen er ribosomet årsak til produksjon av nye virale proteiner, i henhold til VHPB. De nye virale komponenter (proteiner og RNA) er pakket inn i nye konvolutter avledet fra verten celle for å danne nye virions.
Effekter

Etter at viruset replikerer, er det frigjøres fra vertscellen. Disse nye virions går på å infisere andre celler, fortsetter prosessen med infeksjon, ifølge VHPB. Infeksjon med hepatitt C fører til akutte og, ofte, kroniske infeksjoner. De antivirale medikamenter interferon og ribavirin blir ofte brukt til å bekjempe kronisk HCV-infeksjon, ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC).