The History of the Dialyse Machine

For pasienter med nyresykdom og nyresvikt, er dialyse maskin, bokstavelig talt, en livredder. Fra sin utvikling i første halvdel av det 20. århundre, har fremskritt i dialyse teknologi siden gjort denne behandlingen vanlig for tusenvis av pasienter. Uten fungerende nyrer, ville en pasient tidligere har dødd. Nå kan livet bli forlenget mens pasienten venter på en nyretransplantasjon, som ofte medfører en ventetid på flere år. Hva er Dialyse?

Dialyse, mer spesifikt hemodialyse, er prosessen med å filtrere giftstoffer og avfall fra blodet kunstig. Vanligvis er denne funksjonen utføres ved nyrene, som på daglig basis prosess 200 liter blod og fjerne ca 2 liter avfall og vann. For pasienter med nyresykdom eller akutt nyresvikt, dialyse maskiner er avgjørende i å redde og forlenge livet.

Blod pumpes fra kroppen inn i dialyse maskin, som skiller og filtrerer giftstoffer og avfallsstoffer, tilbake rent blod til kroppen. Separasjon oppnås via en væske som kalles dialysat, som er atskilt fra blodet av en semipermeabel membran slik at giftstoffer og avfall til å bli trukket ut.
Tidlig Dialyse Pioneers

Begrepet "dialyse" ble først brukt av Thomas Graham, en professor i Glasgow, i 1861. Han skapte en semipermeabel membran ut av vegetabilsk pergament belagt med albumin, og var i stand til å observere at krystalloider kunne passere gjennom den.

De første forsøkene i hemodialyse ble utført med dyr i 1913. Maskinen opprettet ble kalt en "kunstig nyre" og ble brukt med hell. Det ble aldri prøvd på menneskelige pasienter. Skaperne, men gjorde oppmerksom på at maskinen kan være nyttig i behandling av menneskelige pasienter, særlig de med nyreskader eller fiasko.

Menneskelig dialyse ble urfremført av George Haas fra Tyskland i 1924. Dialysen varte bare 15 minutter, og ingen komplikasjoner ble observert eller rapportert.
First Dialyse Machine

Dr. Willem Kolff er allment anerkjent som far til dialyse maskin. Han begynte å søke i 1930 og bygget den første roterende trommel dialyse maskin i 1943. Arbeider under Nazi gransking i det okkuperte Nederland, konstruerte han den første maskinen av felles elementer, inkludert en vaskemaskin, appelsinjuice bokser og pølse skins.

Tidlige resultater var av begrenset suksess før i 1945, en kvinne i en uremisk koma kom til bevissthet etter 11 timer på Kolff maskin. Ved slutten av andre verdenskrig, hadde Kolff bygget fem av hans dialyzers, som han donerte til sykehus rundt om i verden før han flyttet til USA for å fortsette sin forskning.
Long-Term Dialyse

På grunn av behovet for å få tilgang blodet hver gang en pasient gjennomgikk dialyse, gjorde legene i de tidlige dagene ikke anser det som en levedyktig langtidsbehandling. Dette problemet ble først løst ved Dr. Belding Scribner med sin oppfinnelse av Scribner Shunt. Shunt var en U-formet enhet som brukes til å koble til plastrør i tilgang arterie og vene i mellom dialyse. Dette tillot legene å bruke samme tilgang hver gang dialyse for å bli utført. For noen ble dialyse en daglig behandling. Selv i dag, er dialysepasienter behandlet minst tre til fire ganger per uke.
De neste trinnene

store fremskritt ble gjort i andre halvdel av det 20. århundre i arealet av dialyse, inkludert innføring av inn-dialyse i 1960. Dette gjorde slektninger for å hjelpe en pasient mottar daglige behandlinger uten å måtte besøke sykehuset eller legekontoret. En alternativ form for dialyse, kjent som peritonealdialyse også ble utviklet. I denne prosessen, ble dialysatet injisert i magen og filtrert blodet uten blodet måtte bli fjernet fra kroppen.

Dag synes å være i fokus på å gjøre dialysemaskiner mindre og lettere tilgjengelig. Forskning og utvikling pågår på potensialet for en "bærbar nyre," et lite, eksternt slitt bærbar dialyse enhet. Denne utvikling vil være et stort skritt fremover for dialysepasienter, og gir dem frihet og mobilitet til å være borte fra hjemmet og til og med reise, noe som er vanskelig med en klumpete dialyse maskin eller når måtte besøke sykehuset flere ganger i uken.