Fakta om Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom er en kronisk, uhelbredelig nevrologisk tilstand som gradvis forverres over tid, selv om det er overkommelig med behandling som inkluderer reseptbelagte medisiner, fysioterapi og noen ganger kirurgi. Ifølge National Parkinson Foundation, ca 60 000 nye diagnoser forekommer årlig i USA, og selv om risikoen øker etter hvert som en person aldre, ca 15 prosent av diagnosene er for folk under 50 år. Beskrivelse

Den delen av hjernen som styrer bevegelse inneholder nevroner (nerveceller) som produserer dopamin, et kjemikalie som avgir signaler i stand til å koordinere hvordan kroppen beveger seg. Når nervecellene dør eller slutter å fungere som den skal, fører det lavere nivået av dopamin til redusert motorisk kontroll. Den resulterende lidelse er Parkinsons sykdom, men hva som forårsaker neurons å slutte fungerer fortsatt ukjent.
Egenskaper

mest kjente symptom på Parkinsons sykdom er en merkbar skjelvende av en kroppsdel, for eksempel i hender og ben, som kalles en tremor. Andre tegn er stivhet i overkroppen, bena og armene, mangel på ansiktsuttrykk, dårlig koordinasjon og balanse, bremset bevegelse, og tale som høres ut som mumlende. Symptomene har en tendens til å forverres etter som tiden går, til slutt gjør det vanskelig eller umulig for den lidende å fullføre grunnleggende oppgaver, slik som å spise, snakke og gå.
Diagnose
< p> Diagnostisering Parkinsons er vanskelig fordi sykdommens symptomer utvikler seg langsomt og ofte overlapper med symptomer på andre sykdommer eller medisinske tilstander, så som karbon-monoksyd eller cyanid forgiftning. Evalueringsprosessen inkluderer en nevrologisk undersøkelse for å teste en pasients motorisk koordinasjon og bevegelse, og sammenstille en medisinsk historie for å fastslå risiko for Parkinsons basert på genetikk (risikoen øker hvis en slektning har hatt det), og for å utelukke andre årsaker til dårlig motor kontroll, for eksempel visse medisiner. Det er ingen egen test for å bekrefte Parkinsons, men legene kan diagnostisere det når to av tre primære symptomene er tilstede (stive muskler, redusert bevegelse, og skjelvinger), symptomer bare skje på den ene siden, tar levodopa gir en markert reaksjon, eller en tremor er mer merkbart når den berørte kroppsdelen ikke er i bevegelse.
Behandling

Til tross for flere medisinske tilnærminger til behandling av Parkinsons, begynner sykdommen ofte å svare mindre eller mindre konsekvent å reseptbelagte medisiner, som krever behovet for ytterligere behandlingsmetoder, som for eksempel fysioterapi for å opprettholde muskel bevegelse og riktig ernæring. De viktigste medikamenter foreskrevet for Parkinsons er levodopa, en pille som forvandles til dopamin i hjernen, dopaminagonister, som kan etterligne funksjonene til dopamin, og MAO B (MAO-B)-hemmere, som hindrer naturlig dopamin og levodopa-produsert dopamin fra bryte ned. Den mest populære kirurgiske metode for å behandle Parkinsons er dyp hjernestimulasjon, en fremgangsmåte som innebærer å sette inn en elektrode i det området av hjernen som regulerer bevegelse, og deretter å feste den til en styrende anordning implantert i brystet.

Komplikasjoner

flere komplikasjoner relatert til redusert muskelkontroll ofte følge Parkinsons sykdom, inkludert forstoppelse, redusert interesse for sex, depresjon, problemer med å spise og sove, og urininkontinens eller oppbevaring. De medisiner tatt for å administrere Parkinsons kan også bidra til komplikasjoner eller provosere andre, for eksempel hallusinasjoner og rykninger.