Etter Effekter av stråling på kvinner

Stråling er en type energi som "stråler ut" fra en elektromagnetisk kilde. Det kan være ioniserende, som i x-stråler, eller ikke-ioniserende, som i den stråling som sendes ut fra husholdningsapparater som mikrobølger. Til tross for de tekniske fordelene ved dens anvendelse i medisinsk behandling, utgjør strålingen likevel en fare for helse fortsetter hvis det gis i store doser. Hvorvidt disse dosene er tilfeldig, tilfeldig eller et resultat av kjernefysisk krigføring, kan de helsemessige effektene være liv i endring. For kvinner er det særlig helserisiko å ta hensyn til. Bestrålingsgrense

Stråling oppstår vanligvis i medisinsk behandling, oftest i løpet av røntgenbilder eller behandling for kreft. Dagligdagse gjenstander som mikrobølgeovner og mobiltelefoner også avgir små nivåer av stråling, men disse nivåene er så lav at du ikke bør forvente noen negativ innvirkning. Selv om mye mindre sannsynlig å skje, etter at virkningene av stråling som følge av kjernefysisk krigføring er de mest alvorlige.
Stråling sin effekt på kroppen

Eksponering for stråling endrer eller bryter ned kjemiske bindinger som eksisterer mellom alle atomene i en kvinnes kropp. Under røntgen og stråling, er stråler av stråling konsentrert på en bestemt del av kroppen til enten å drepe eller endre celler. Om strålingen er tilstrekkelig til å drepe celler det mål, mulige After Effects er brannskader, stråling sykdom og problemer med synet. Hvis, derimot, endrer stråling eller muterer cellens DNA struktur, effektene kalt stokastisk, noe som betyr at stråling kan forårsake skade på en kvinnes eggstokker og egg, potensielt truende hennes fruktbarhet.

Stråling Farer

Massive doser av stråling oppstår under kjernefysiske eksplosjoner. Flere studier av de overlevende fra de 1945 kjernefysiske bombingen av Hiroshima og Nagasaki har vist at forekomsten av leukemi og brystkreft var mer utbredt jo nærmere de overlevende var til hypo-senter for bombene. Mengden av stråling bestemmer sannsynligheten for å utvikle disse kreftformene. Imidlertid dosene er mye, mye mindre i medisinsk behandling, slik at sjansen for å utvikle kreft i så fall er ekstremt tynne. Alle stråling bærer en liten risiko for stokastiske virkninger, selv om de ikke kan utvikle seg etter en lang tid etter eksponering. Hvis eksponeringen er under 20 rads (eller 0.2 gråtoner), påvisning av direkte effekter på helsen ved stråling er vanskelig. På rundt 200 rads (2 gråtoner), kan skadevirkningene bli klart atskilt fra og med 300 rads (3 gråtoner), kan disse effektene bli livstruende.
Stråling og graviditet
< p> Dersom en kvinne er utsatt for stråling under graviditet, enten på grunn av røntgen eller annen radioaktiv behandling slik som gjennomlysning, er det mulig at hennes foster også vil bli utsatt for. Imidlertid er dosen som når et ufødt barn i løpet av disse typer behandlinger så lav (rundt 5 rad eller 0,05 gråtoner) at en eventuell skade er lite sannsynlig. Eksponering måtte være på minimum 20 rads (0.2 grå) å ha noen negativ effekt.

I tilfeller av massiv stråling (for eksempel under kjernefysiske angrep), ufødte barn har høy risiko for død hvis svangerskapet er bare noen uker sammen, eller av fødselsskader, hjerneskade og kreft senere i livet dersom graviditeten er mer utviklet.
Stråling og seksuell helse

kvinner som gjennomgår strålebehandling for visse kreftformer, som brystkreft, livmorhalskreft, eggstokk og livmor, er mer sannsynlig å lide en effekt på deres kjønn stasjoner på grunn av naturen av sin kreft og behandling. Direkte stråling mot bekkenet kan føre til skade på den kvinnelige reproduktive system, noe som kan føre til menopausale symptomer, smerte og manglende interesse for sex. Imidlertid kan de psykologiske effekter knyttet til lidelser for disse typer kreft like forårsake disse symptomene. Farene ved stråling er først og fremst diktert av graden av eksponering. Selv om effektene varierer mellom menn og kvinner, vil deres alvorlighetsgrad ligne på samme nivå av eksponering.