Er søvnapné genetisk?

Søvnapné er en vanlig respiratoriske problem der pasienten midlertidig slutter å puste mens han sov. Selv om lidelsen er lett behandles, de fleste pasienter rammet av søvnapné gå udiagnostisert grunnet en manglende bevissthet om søvnapné av offentlige og helsepersonell. Pasienter som lider av søvnapné oppleve et bredt spekter av symptomer, blant dem søvnløshet, høyt blodtrykk, og en økt sjanse for kjøretøy ulykker og slaglengde. Selv om forskerne er ikke sikkert, ser det ut til at søvnapné er genetisk, slik det er vanlig for medlemmer av samme familie å lide av søvnapné. Funksjoner

Tre typer søvnapné finnes: sentral apné (rammer 0,4 prosent av pasientene), blandet apné (påvirker 15 prosent) og obstruktiv søvnapné, den vanligste formen for søvnapné, berører om lag 85 prosent av søvnapné pasienter. Selv om hver av de tre typer søvnapné er forårsaket av noe annet, alle tre former føre til at pasienten gjentatte ganger slutte å puste, ofte hundrevis av ganger i løpet av natten som de sover. Den vanligste formen for søvnapné, obstruktiv søvnapné (OSA), er forårsaket når luftveiene blokkeres. Vanligvis skjer dette når bløtvevet bak i halsen kollapser eller lukkes når pasienten sover. Sentral søvnapné oppstår når luftveiene er unclogged men hjernen ikke klarer å varsle de omkringliggende musklene til å sette i gang bevegelser er nødvendige for å puste. Som navnet antyder, innebærer blandet apné en kombinasjon av obstruktiv og sentral søvnapné.
Symptomer

Pasienter som lider av søvnapné har ofte problemer med å sove. Dette er fordi etter øyeblikk uten luft, sender hjernen et kort signal å vekke den sovende kroppen våken. Den bevisste pasienten er da i stand til å raskt ta en pust. Ofte er dusinvis av disse signalene sendes per natt, og det lille hvile pasienten blir ofte fragmentert og av dårlig kvalitet. I tillegg, pasienter som lider av søvnapné ofte snorker høyt og hyppigere enn de som ikke gjør det. Selv om søvnapné ikke kan direkte føre til død, kan bivirkningene og symptomer på søvnapné føre til dødsfall. Forskerne rapporterer at hvert år, nesten 1400 drepte i trafikken oppstå på grunn av søvnapné (JournalSleep.org). Vanligvis lider sjåføren involvert fra en mangel på søvn, og derfor kan bli forstyrret eller døsig mens bak rattet. I tillegg kan søvnapné føre til større helsemessige problemer hvis venstre ubehandlet, inkludert høyt blodtrykk, hukommelsesproblemer, vektøkning, hjerte-og karsykdommer, impotens og hodepine, som alle øker sannsynligheten for dødsfall i pasienten.

Mulighet for genetisk predisposisjon

Ifølge National Center på Sleep Disorders Research, pasienter som lider av søvnapné kan gi gave til en genetisk disposisjon til uorden alle avkom, som det er ikke uvanlig at medlemmer av den samme familien til å lide av den samme form av søvnapné. Selv om forskere har nylig begynt å forske på dette fenomenet, har flere vitenskapelige hypoteser blitt tilbudt. Den første, og mest aksepterte hypotesen, hevder en sammenheng mellom fedme og søvnapné. Pasienter som lider av fedme er mer sannsynlig at lider av søvnapné, og fordi fedme er ofte forårsaket av miljøfaktorer, står det til grunn at medlemmer av samme familie er mer sannsynlig å bli overvektige og dermed lider av søvnapné. I tillegg hevder dagens forskning at nesten halvparten av den genetiske variasjonen i søvnapné hyperpnea indeksen, en indeks som forklarer årsaken og sannsynligheten for søvnapné, deles med fenotyper av fedme. Videre påvirker fedme ofte funksjon av øvre luftveier muskler, ventilator kontroll og betingelser for søvn hos pasienter, så det er mulig at fedme predisponerer en pasient til søvnapné.
Behandling

Søvnapné er oftest behandlet med et kontinuerlig positivt luftveistrykk enhet, eller CPAP. Mange leger tror CPAPs å være den mest effektive og pålitelige verktøy for å lindre pasienter med søvnapné. I hovedsak fungerer enheten som en maske over pasientens ansikt, pumping en konstant strøm av trykkluft i halsen, og dermed tvinge luftveiene åpne. Mens CPAPs bare bistå i inhalering, stole på pasienten å puste ut, kalles en maskin en BiPAP hjelper pasienten inhalerer og puster. BiPAPS er vanligvis en siste utvei behandling, brukes kun i de mest alvorlige tilfeller av søvnapné. I tillegg kan tannleger som er spesialister på søvnforstyrrelser foreskrive en behandling som kalles Oral Appliance Therapy, eller OAT. OAT er en relativt ny behandling i USA, men det har oppnådd stor anerkjennelse i Europa. OAT er vanligvis brukt for pasienter med mild eller moderat obstruktiv søvnapné. Denne enheten inkluderer en skreddersydd munnstykke som tvinger underkjeven frem, dermed åpne luftveier. For pasienter som ikke responderer på OAT, er CPAP eller BiPAP, kirurgi som endrer luftveiene mulig, men det brukes bare i de mest alvorlige tilfellene av søvnapné.
Expert Advice

Ifølge National Institute of Health, er søvnapné like vanlig som voksen diabetes, som berører mer enn 12 millioner amerikanere. Menn, de som er overvektige og personer over 40 år har en større risiko for å utvikle søvnapné, men kan sykdommen påvirke noen, inkludert barn. Ifølge en 2005 studie av British Medical Journal, pasienter som lærer og praktiserer didgeridoo, en tube-lignende instrument, ofte opplever redusert snorking, søvnighet på dagtid og til og med søvnapné. Forskere tror didgeridoo styrker de øvre luftveier muskler, dermed reduserer tendensen i luftveiene til å kollapse under søvn. I gresk, ordet "apnea" oversettes direkte til "uten pust."