Kramper Diagnose

En krampe er et begrep som ofte brukes om hverandre med anfall. Et anfall oppstår når muskelen kontrakter og relaxs raskt og ukontrollert. Det er vanligvis kort, og ofte oppstår uten forvarsel. Under et beslag, en del av eller hele hjernen, kan muskler og nerver påvirkes. Stadier av Anfall

krampaktige angrep oppstår i fire stadier: prodrom, aura, ictus og postictal periode. Den prodrome periode forut for alle krampaktige angrep og er vanligvis manifestert gjennom atferdsmessige eller humør endringer timer før angrepet. Auraer er forstyrrelser i persepsjon (visuell, olfactory, emosjonelle) som oppstår rett før en person skjelver. Den ictal scenen refererer til beslag eller krampaktige angrep i seg selv og er manifestert med kroppen rykk og rask og ukontrollert shakes, ofte et resultat av gjentatt avslapning og sammentrekninger av musklene. Den postictal periode følger umiddelbart selve kramper eller ictal periode. På denne tiden, blir pasienten forvirret og desorientert og demonstrerer usikre atferd.
Patofysiologi av krampeanfall

Normalt er enhver kroppslig bevegelse vi har konvertert til elektrokjemisk energi utslipp som blir båret av neuronene og nerveceller til hjernen. Hva skjer i en krampe er at hver gang en celle i kroppen vår har til å utføre en oppgave, det utslipp for mye elektrisk impuls, mer enn hva nervecellene kan bære. Noen ganger, fortsetter cellene å slippe ut selv før de tidligere elektriske impulser tolkes av hjernen. I løpet av gjentatte unormal utslipp av elektrisk impuls, musklene begynner å trekke seg sammen og slappe av gjentatte ganger og visse deler av kroppen fungere uberegnelig. Alle disse er på grunn av hyperexcitability og hypersynchrony av nerveceller.

Typer og kliniske manifestasjoner av Anfall

De kliniske manifestasjoner av kramper avhenge av hvor nervecellene skjøtter den elektriske impulsen fra, og de kan begrenses ned i henhold til type seizure.Petit mal inkluderer leppe smell, blunking eller flagrende av øyelokkene, tygge eller krampetrekninger bevegelse av munnen, risting av en finger eller hånd, rykninger i bena, stirrende, plutselig tap av bevissthet og redusert læring ability.Grand mal anfall eller tonic /kloniske anfall, også kjent som generaliserte anfall, inkluderer tegn og symptomer på tap av bevissthet, falle ned, intense muskelsammentrekninger i store deler av kroppen som varer 15 til 20 sekunder, svekket pust, tap av blærekontroll, cyanose eller mørke fargen på huden sekundært til mangel på oksygen, bakover rulle av øyeepler, utvidede pupiller, biting av tungen og økt hjertefrekvens. Forvirring, hodepine, tretthet og dyp søvn følge krampaktige angrep. Det er også tegn på epileptiske skrik, som er et resultat av tonic sammentrekning av respiratoriske muskler med delvis stenging av stemmebåndene cords.Clinical manifestasjoner av enkle partielle anfall er muskelsammentrekninger i visse deler av kroppen (finger eller hånd) , uforståelig snakk, svimmelhet, unormale sanseinntrykk (syn, lyd, lukt og smak) uten tap av bevissthet, kvalme, rød hud, svette og utvidede pupiller. Offeret kan også lokke fram endringer i personlighet og atferd og upassende affekt og emotions.Partial komplekse anfall innebærer tegn og symptomer på å være immobile for en stund eller automatisk bevegelse som er både upassende for gjeldende sted og situasjon der offeret er i. Offeret opplever også plutselig utbrudd av negative følelser som frykt sinne, angst og irritabilitet. Det er heller ingen erindring om beslaget episode etter.
Diagnostic Funn

diagnostiske tester og vurderinger er gjort for å finne ut hvilken type anfall og den delen av hjernen rammet av det. Grundig anamnese og fysisk undersøkelse er viktig i å søke bevis for en forhåndsdefinert medisinsk tilstand eller skade som kan ha påvirket hjernen og utløse attack.Computed tomographic (CT) skanner og magnetisk resonans imaging (MRI) brukes til å oppdage noe unormalt eller vokser lesjoner i hjernen eller i blodårene som forsyner blod og oksygen til alle deler av den, eller å finne noen degenerative forandringer i hjernen. Electroencephalography (EEG) er en annen diagnostisk verktøy for anfall. Det studerer de elektriske bølger i hjernen og avgjør om det er et avvik fra det normale bølgemønster.
Forvaltning av Anfall
p Det er to tilnærminger til å håndtere krampaktige beslag: medisinsk og kirurgisk behandling. Den medisinske behandling for kramper eller anfall varierer fra sak til sak. Målet for den medisinske behandlingen er total kontroll over beslaget angrep. Medikamenter kan ikke "kur" beslag men kontrollere deres forekomst og er gitt i henhold til typen av beslaget pasienten er å ha. Noen legemidler gitt er klonazepam, karbamazepin, fenytoin, fenobarbital, gabapentin, lamotrigin og topiramat. Kirurgisk behandling gjengis hvis den underliggende årsaken til anfall angrep er hovedsakelig på grunn av svulster, abscess, cyster eller unormale blodkar.