The History of the defibrillator

ventrikkelflimmer er uregelmessig sammentrekning av hjertets nedre kammer. Dette uberegnelig rytme hindrer hjertet i å pumpe blod til kroppen. Den vanligste årsaken er hjerteinfarkt eller hjerteinfarkt, og døden følger snart etter hvis ingenting blir gjort. Før oppfinnelsen av implanterbar defibrillator (ICD), mer enn 40 prosent av dem som lider ventrikkelflimmer døde. Etter det oppfinnelse, redusert denne hastigheten til to prosent. The Electric Beginning

Defibrillering administrerer strøm til hjertet for å sjokkere den tilbake i normal rytme. Oppdagelsen av denne karakteristiske av elektrisitet var noe tilfeldig. På begynnelsen av 1900-tallet, mens han etterforsker elektrosjokk dødsfall etter at General Electric byttet fra likestrøm (DC) til vekselstrøm (AC), elektroteknikk professorer ved Johns Hopkins University i Maryland brukte ac sjokk å drepe løshunder. I prosessen, observerte de at en annen sjokk kunne bringe de døde hunden tilbake til livet.
Bilder Early Days

Claude Beck, en hjertekirurg ved University Hospitals of Cleveland , fortsatte dyreforsøk, ved hjelp ac strøm direkte på de åpne hjertene til dyrene han hadde satt inn ventrikkelflimmer. Når, ved en tilfeldighet, i 1947, en 14 år gammel gutts hjerte stoppet under operasjonen, kalt Beck for hans forskning for å bli brakt inn i operasjonssalen. Etter to støt, ved hjelp av metall skjeer med trehåndtak som padleårer for å levere strøm, lyktes han i å starte guttens hjerte. Forskere i Europa og Sovjetunionen fortsatte å forbedre prosessen, ved hjelp av dc defibrillering, deretter en bifasisk bølgeform (en større positiv sjokk etterfulgt av en mindre negativ).
Michel Mirowski

I 1966, da en venn og mentor av israelske kardiolog Michel Mirowski døde av ventrikkelflimmer, ble frøene av oppfinnelsen sådd i sorg. Hvorfor var ikke det en måte å forhindre dette ondartet flimmer, eller en måte å konvertere den til normal rytme når det skjedde? Implanterbare pacemakere hadde nylig blitt tilgjengelig; Mirowski ønsket å lage en defibrillator også liten nok til å bli implantert i kroppen, slik at en person kan bli sjokkert av ventrikkelflimmer uten å være på et sykehus. Det medisinske miljøet blåste av tanken. Tross alt, veide maskiner som brukes på sykehus 30 til 40 pounds, brukte store padleårer å levere støt og tok to personer til å betjene.
Suksess

Kan ikke utrette oppgaven han satt for seg selv i Israel, emigrerte Mirowski til USA og i 1969 begynte å arbeide ved Johns Hopkins University med Dr. Morton Mower. Deres arbeid møtt med skepsis fra alle hjørner. Likevel fortsatte Mirowski og Jevne sin forskning og på midten av 1970-tallet en rekke langsiktige tester av enheten i hunder viste sin levedyktighet. I 1980, etter omfattende etterforskning og gjennomgang ble først defibrillator implantert i et menneske. Snart den voluminøse padleårer av tidlige defibrillatorer var borte, erstattet av selvklebende pads, og et moderne bifasisk kurve kreves mindre strøm, slik at Defibrillatorens komponenter for å bli mindre.
Vindication

I 1985, etter 800 menneskelige implantasjoner, ble enheten godkjent av Food and Drug Administration, og etter 1990, da Mirowski døde, hadde han implanterbar defibrillator reddet livet til 10 000 mennesker. I dag er den ICD en brøkdel av dets 1980-størrelse. Til tross for dette, varer det lenger og gjør mye mer. Det har forlenget livet til hundretusener av mennesker med uregelmessig hjerterytme, ville svært mange av dem sikkert har lidd plutselig hjertedød uten.