Definisjon av HIPAA Law

The Health Insurance Mobilitet og Accountability Act (HIPAA) er en føderal lov som ble vedtatt i 1996 for å kontrollere bruk og offentliggjøring av helseinformasjon. Denne loven satt en rekke bestemmelser som definerer bestemte handlinger som en organisasjon kan ta, bestemte typer handlinger som en organisasjon må ta og de spesifikke typer handlinger som en organisasjon må unngå å beskytte pasientens rett til privatliv. Dekket enheter

forskrifter fastsatt av HIPAA bare gjelder for visse organisasjoner. Disse organisasjonene, som er kjent som dekket enheter, inkluderer helseforsikring planer (som HMOs, Medicare og Medicaid), helsepersonell (for eksempel tannleger, sykehus og apotek) og organisasjoner som prosessen helseinformasjon.

Protected Informasjon

HIPAA beskytter bare visse opplysninger. Denne informasjonen, som er kjent som beskyttet helseinformasjon (PHI), omfatter et individs adresse, fødselsdato, diagnose, navn, og /eller andre opplysninger som kan tyde på at en bestemt person har fått behandling.

med forbrukerutvalget

Individer har rett under HIPAA å være informert om hvordan og når helseopplysninger skal brukes, rett til å gjennomgå sine egne journaler, og retten til å ha feil i deres journaler korrigert.
Verner

En dekket enhet er nødvendig for å sikre et individs beskyttet helseinformasjon (PHI), for å avsløre PHI når det er nødvendig, og til sørge for at alle med tilgang til PHI er opplært til å beskytte denne informasjonen.
Akseptabel Bruker

dekket enheter kan bruke beskyttet helseinformasjon (PHI) for å diagnostisere og /eller behandle et individ, å innlevere en klage med en helseforsikring plan, eller for å overholde et lokalt, statlig eller føderal lov.