Om HMOs

Siden de ble skapt, helse vedlikehold organisasjoner hadde en kompleks historie med både leverandører og medlemmer. HMOs ble opprinnelig opprettet for å gi kostnadsfordeler til den forsikrede, men studier har stilt spørsmål ved effektiviteten i det området. Mens de fleste selskaper tilbyr ulike former for HMOs til sine ansatte, har deres effektivitet i å skape et helsevesen som gir best mulig dekning for sine medlemmer vært en blandet bag. Funksjoner
p Det er en rekke funksjoner vedrørende HMOs og hvordan de opererer. HMOs forvente medlemmer å velge en primær omsorg lege, som vil gjøre de fleste beslutninger om at medlemmets helse-omsorg bekymringer. Dette betyr at PCP vil fatte vedtak om hvorvidt pasienten bør søke utenfor omsorg, for eksempel fra en spesialist, for videre medisinsk behandling. Vanligvis PCPs er indremedisinere, barneleger, familie leger og andre allmennleger. For å få behandling fra spesialister, vil medlemmene krever en henvisning fra PCP deres. Dette er selvfølgelig bare i de tilfeller som ikke krever akutt behandling. PCPs er ikke autorisert til å henvise pasienter til spesialister uten tillatelse fra HMO. Care styres gjennom en utnyttelse gjennomgang, der legene er overvåket for å avgjøre om de utfører tjenester utenfor HMO generelle retningslinjer for sine pasienter. Mens HMOs gi forebyggende behandling til pasienter og også betale for slike tjenester som vaksinasjoner, godt babyen kontrollene, mammografi og physicals, andre tjenester - for eksempel poliklinisk psykisk helsevern, eksperimentelle behandlinger og mer kostbare former for behandling, diagnose eller behandling er enten begrenset eller forbudt.
Typer
p Det er varierende typer HMOs tilgjengelige for medlemmer, og hver skiller i å bestemme hvordan omsorg er gitt, rollen PCPs spille for å gjøre medisinske beslutninger for sine pasienter, etc. En type HMO er en åpen tilgang HMO. I motsetning til generell HMO dekning, gjør open-access HMOs krever ikke medlemmer til å søke en henvisning fra en PCP for å se en spesialist. Saksbehandling er en annen form for omsorg gitt av HMOs. Dette innebærer identifisering eller behandling av sykdom i flere tilfeller katastrofale, slik som diabetes, astma og visse typer kreft. I disse tilfellene, HMOs tendens til å være mer involvert i behandling og omsorg, ofte tildele saksbehandlere til pasienter eller grupper av pasienter. Dette gjøres for å hindre at pasienter fra å få overlappende omsorg fra to leverandører, og å garantere best mulig pasientbehandling og behandling.

HMO Modeller

Andre typer HMOs innebære direkte inn i hvordan leger og andre helse-omsorg leverandører kan operere innenfor systemet. De omfatter ansatte modellen, der leger jobber direkte for HMO, som opererer ut av HMO kontorer. HMO-leverandøren leger har lov til å behandle kun pasienter som er medlemmer. Leger som arbeider under gruppen modellen er kontrahert av HMOs. De vanligvis er enten selvstendig næringsdrivende eller jobber i et sykehus, og tilhører en paraply av leger basert på en gruppe praksis under denne HMO plan. Kaiser Permanente er en gruppe modell eksempel på en HMO. Uavhengig gruppe praksis er en annen form for avtalefestet HMO. Leger under denne planen har lov til å behandle pasienter som ikke er medlemmer. Gruppe modell leger, som de ansatte modell plan, er lukket-panel, noe som betyr at for å delta under HMO plan de må være en del av en gruppe praksis. Andre leger ikke under HMO plan er forhindret fra å arbeide under den. I selvstendig praksis foreningen, er leger kontrakt etter denne planen og deretter leid inn av en HMO. Denne modellen er åpen panel, noe som betyr at leger har lov til å drive sin egen private praksis utenfor regi av en HMO. Nettverket modellen er enda en annen type HMO. HMOs er i stand til å trekke seg blant et nettverk av forskjellige IPAs. Siden 1990 har nettverket modell vært mer vanlig form for HMO plan.
Kostnader

Når det gjelder kostnader, vil HMOs generelt overføre noen av de finansielle risikoer på leverandørene. Enkelte PCPs (leverandører) vil motta en fast betaling for hvert medlem de behandler hver måned som en erstatning for den type tjenester de leverer. Dette er gjort for å tvinge leverandørene til å begrense mengden av helse-omsorg tjeneste de vil tilby til pasienter. Den opprinnelige hensikten for HMOs var å inneholde de høye kostnadene for helsetjenester, men studier har vist at HMOs har hatt noen Avskrivbart forskjell i kostnader enn andre helse-omsorg leverandører. Selv om forbrukere ser langt færre out-of-pocket utgifter, de likevel fortsetter å se stigende kostnader når andre faktorer som langsiktig omsorg er lagt til den totale pakken.
Effects

En av de store debattene kretser rundt helsevesenet er at HMOs ikke gi den optimale mengden av dekning for medlemmer. Kritikk mot HMOs har fokusert på det faktum at pasienter sjelden får den type behandling de trenger som kan redde deres liv. Dette inkluderer akuttmottaket behandling, eksperimentell behandling og omsorg for kroniske sykdommer. Kritikere hevder at HMOs er mindre interessert i å gi den best mulige helsetjenester behandling for sine medlemmer og i stedet fokusere på å ta beslutninger basert på kostnader. Dette etterlater ofte tilbydere med liten kontroll i å bestemme hva som er best for sine pasienter og pasienter med noen alternativer, siden mange HMOs nekte behandling fra spesialister utenfor henvisninger som passer innenfor den HMO generelle retningslinjer. Pasienter som har blitt skadet eller skadet av HMO retningslinjer har liten rettslige skritt også. Søksmål mot HMOs er forhindret av en føderal lov som kalles ERISA å tildele dommer som kompenserer saksøkere for skader.