Behaviorisme Theory

Behaviorisme teori og dets grunnleggere har bidratt betydelig innsikt innen psykologi og dyrs atferd. Behaviorisme er forankret i læring teorier om klassisk betinging og operant betinging. Behaviorisme viktigste forkjempere, Ivan Pavlov og BF Skinner, brukt dyrs atferd til å studere og videreutvikle sine teorier. Behaviorisme

Behaviorisme, i motsetning til andre psykologiske doktriner, tar det standpunkt at psykologi er studiet av menneskelig atferd, ikke studiet av det menneskelige sinn. Ifølge teorien om behaviorisme er adferd bestemmes ikke av indre signaler eller komplekse psykologiske tankeprosesser. Atferd bestemmes av krefter utenfra kalt stimuli.
Klassisk betinging

Klassisk betinging er en velprøvd læring teknikk for dyr. Sin plass i menneskelig psykologi har alltid vært en del debatt. I klassisk betinging, er en ubetingede stimuli (stimuli som naturlig skaper en viss respons) sammen med en nøytral stimuli (stimuli som vanligvis ikke ville skape en respons). Teorien er de to stimuli vil komme til å bli assosiert med hverandre i faget sinn. Faget vil da svare på de nøytrale stimuli på samme måte som de ubetingede stimuli. Dette er det som kalles en betinget reaksjon.
Pavlovs Hunder

russiske forskeren Ivan Pavlov utviklet teorien om klassisk betinging mens han studerte spytt av hunder . Pavlov innså at hundene ville sikle når maten ble plassert i munnen. Etter nøye observasjon, oppdaget Pavlov at lyden av døråpningen og synet av ansatte bærer mat boller også forårsaket hundene å sikle. Maten er den ubetingede stimuli og lyder av døren samt synet av mat er de nøytrale stimuli. De nøytrale stimuli, på grunn av sin sammenkobling med ubetingede stimuli, provoserte en betinget reaksjon.
Operant Conditioning

operant conditioning var hjerne-barn av atferdsmessige vitenskapsmann BF Skinner . Skinner mente at mange atferd var for komplisert til å forklares med klassisk betinging. Skinner utviklet teorien om operant betinging, som reduserer årsaken til atferd til et system av belønning og straff. Den underliggende filosofi er at fagene vil fortsette å utføre atferd som gjentatte ganger belønnet og avvikle atferd som gjentatte ganger straffet.
Behaviorisme er ulemper

En ulempe med behaviorisme er dens iboende enkelhet. Behaviorisme ikke erkjenner andre atferdsmessige årsaker som genetikk og hjerne abnormiteter. Per definisjon, rabatter teorien om behaviorisme studiet av det menneskelige sinn.

Behaviorisme er hovedsakelig basert på studier (for eksempel med Pavlovs hunder) som ble utført på dyr. Det gjør ikke rede for de intellektuelle forskjellene mellom menneskeheten og dyreriket.