Begrensninger av Social Cognitive Theory

Sosial kognitiv teori, stammer fra psykolog Albert Bandura, posits et gjensidig forhold mellom mennesker og deres miljø, hvor folk er både påvirket av og aktive produsenter av sine omgivelser. Det setter også vekt på observerende læring, slik at folk lære og reprodusere atferd gjennom å observere andre. De lærer å primært gjengjelde atferd som de mener vil føre til positiv forsterkning. Gjennom utøvelse av self-efficacy, kan folk lære å ta et skritt tilbake, observere, selvregulering og til slutt endre sine egne atferdsmønstre. Imidlertid har denne teorien flere begrensninger. Løst Strukturert

Fordi sosial kognitiv teori er så bred, har den blitt kritisert for å mangle ett samlende prinsipp eller struktur. Folk blir sett på som så dynamisk at det er vanskelig å gjennomføre teorien i sin helhet. I stedet er implementering sannsynlig å fokusere på en eller to konsepter, for eksempel self-efficacy.
Minimerer følelsesmessige responser

Ifølge Albert Bandura, er atferd i stor grad lært. Imidlertid har evolusjonære psykologer som Stephen Pinker hevdet at noen atferd er et resultat av emosjonelle reaksjoner bestemmes i stor grad av biologiske faktorer, som kontrolleres tungt av evolusjon, og har lite å gjøre med condition eller observasjon. For eksempel kan sjalusi drive en til å oppføre seg på en måte som ikke er forenlig med ens normal oppførsel.
Ignorerer biologiske forskjeller og hormonell respons

Sosial kognitive teorien ignorerer i stor grad påvirket av hormoner på ens atferd. Hormoner kan påvirke en beslutningsprosess evner og derfor forandre ens atferd. I tillegg ignorerer sosial kognitiv teori genetiske forskjeller som kan føre til ulikheter mellom folks kognitive evner og atferd.
Forsømmelse av modning og Levetid Behavior Endringer

talsmenn for sosial kognitiv teori anta at problemet er først og fremst lært gjennom observasjon, forventning og forsterkning. Men ignorerer det at som mennesker beveger seg gjennom livet, kan deres atferdsmønster endres drastisk med liten endring i deres miljø.
Psykiske problemer

Under paradigmet levert av sosial kognitiv teori, er antisosial atferd et resultat av feil i modeller av lært atferd som en person har fått, og at de derfor korrigeres via armering og self-efficacy trening. Men en stor del av psykologiske patologier, slik som schizofreni, ha mer å gjøre med nevrale defekter eller kjemisk ubalanse i hjernen. Dette tyder på at, mens self-efficacy terapi kan noen ganger hjelpe folk med psykiske problemer, personer som lider av psykiske lidelser er ikke ansvarlig for eller kontroll over deres avvikende atferd.