DSM IV Schizofreni Beskrivelse

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse. Mens en definitiv årsak til schizofreni har ennå ikke bestemt, er det sterke bevis for en genetisk komponent. Medisinering og terapi i stor grad kan redusere yrkesmessig og sosialt forstyrrende symptomer på sykdommen. Fakta

Schizofreni er en hjerne lidelse som rammer om lag 1,1 prosent av amerikanere hvert år. Symptomer på schizofreni vises mellom seksten og slutten av tjueårene. Men generelt opplever utbruddet av symptomene tidligere, kvinner senere. Det er sjelden at en person til å bli diagnostisert med schizofreni etter fylte førtifem.
Historie

Symptomene på schizofreni har blitt bemerket i hele innspilt historie. Men det var ikke før på 1800-tallet at symptomene ble klassifisert som en egen sykdom. I sin 'diagnostisk barndom, schizofreni ble antatt å være en type demens eller manisk depresjon. Det ble senere skilles fra demens fordi det først og fremst rammet yngre mennesker heller enn eldre og fra manisk-depresjon på grunn av sykdommen sin konsistens og lang levetid.

Symptomer

For å bli diagnostisert som schizofren man må oppfylle AF kriterium i DSM IV. Criterion En fokus er på de psykotiske symptomer til stede i aktiv fase schizofreni: vrangforestillinger, hallusinasjoner, uorganisert tale, grovt uorganisert eller kataton atferd og negative symptomer (for eksempel en flat affekt, alogia eller avolition). I tillegg til å møte to eller flere av de karakteristika symptomer i kriterium A, et individ må også oppvise en markert nedgang i yrkesmessig, relasjonelle eller egenomsorg ferdigheter siden utbruddet av sykdommen (kriterium B). Den psykologiske forstyrrelser (symptomer på sykdommen) må vedvare (kriterium C) i minst seks måneder, og de seks månedene må inneholde minst én måned av aktiv fase symptomer funnet i kriterium A.

Criterion D krever at en schizoaffektiv lidelse og humør uorden bli eliminert som årsak til symptomene. Criterion E krever at eventuelle underliggende medisinske tilstander utelukkes som årsak til de schizofren-lignende symptomer. Endelig kriterium F av DSM IV sier at hvis det er «et forhold til en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, må diagnosen schizofreni bare gjøres hvis fremtredende vrangforestillinger eller hallusinasjoner er også til stede i minst minst en måned."

Sub typer

Schizofreni kan deles inn i subtyper. Den første er den paranoide typen. Den primære funksjon av paranoid type er tilstedeværelsen av vrangforestillinger eller hørselshallusinasjoner. Disse vrangforestillinger og hallusinasjoner er vanligvis persecutory i naturen. Den andre subtype av schizofreni er uorganisert type. Dette subtype er preget av uorganisert tale og oppførsel og en flat eller upassende affekt. Den tredje er den catatonic type. Denne typen er definert av immobilitet, overdrevne motoriske aktiviteten stiv posering, mutisme, eiendommelige skuespill, echolalia og echopraxia. Den fjerde subtype er udifferensiert type. Dette subtype er en catchall kategori for den enkelte som oppfyller kriteriet et krav, men ikke faller inn i noen av de andre subtyper. Den endelige undertype av schizofreni er residual type. Den gjenværende sub type er brukt når det har vært en historie på minst én episode av schizofreni, men den nåværende kliniske bildet viser ingen aktive psykotiske symptomer. Diagnostisering av den gjenværende subtype krever også gjeldende bevis for negative symptomer eller to eller flere kriteriet et symptomer.
Prognose

DSM IV sier at tiden av utbruddet kan bestemme kursen og alvorlighetsgraden av sykdommen. For eksempel: Menn har vanligvis en tidligere debut enn kvinner gjør. På grunn av den tidligere debut (og avbrudd av utviklingsmessige fremgang), kan menn har en mer komplisert prognose enn kvinner som har hatt mer tid til å utvikle kognitive og mestring ressurser som trengs for å behandle sykdommen effektivt. Det finnes ingen kur for schizofreni. Imidlertid kan medisinering terapi gjøre en positiv og avgjørende forskjell i alvorlighetsgraden av sykdommen.