Konsekvenser av byspredning

byspredning, ifølge Cornell University Department of Development sosiologi, "er generelt definert som økt utbygging av land i forstadsområder og landlige områder utenfor de respektive bysentra." Sprawl er oftest preget av lav tetthet utvikling preget av frittliggende eneboliger, strip malls og avhengighet av bil for transport. Urbanists, spesielt de forbundet med "nye urbanist" og "smart vekst" bevegelser, har blitt grundig kritisert byspredning for en rekke årsaker. Helse Bekymringer

I slutten av 2003 og tidlig i 2004 ble to landemerke studier publisert viser at så byspredning i et område økt, så gjorde negative helsemessige effekter blant beboerne i området. Den første studien viste føre-forfattet av Reid Ewing, professor ved Nasjonalt Senter for Smart Vekst, at personer som lever i viltvoksende fylker registrert færre minutters gange i fritiden. De har også veide mer og hadde en større forekomst av hypertensjon enn sine kolleger i mindre viltvoksende steder.

Studie som umiddelbart etterfulgt skrevet av Boston University Professor Russ Lopez, viste at for hver ett-punkts økning i en urban bre-indeksen, økte risikoen for fedme og overvekt blant beboere betydelig. Dette arbeidet førte til en storm av forskning på området med flere studier som bekrefter sammenhengen mellom byspredning og overvekt.

Noen papirer imidlertid tilbakevist denne foreningen. For eksempel viste en 2008 artikkel i "Journal of Urban Economics" ingen forbindelse. Forfatterne kritiserte tidligere arbeidet for ikke å kontrollere for self-selection -. Ideen om at overvektige personer var mer sannsynlig til å velge å leve i viltvoksende nabolagene
Environmental Impact

Byspredning øker trafikkproblemer, ifølge Sierra Club. Siden byspredning er oftest laget for å bli navigert med private biler, beboere av viltvoksende områder kjør tre til fire ganger mer enn de som bor i tette nabolag som er bedre til rette for alternative former for transport.

Sierra Club kobler dette for skadelige effekter, og bemerker at overdreven kjøring er en førsteklasses bidragsyter til luftforurensning som kan forårsake kreft og andre sykdommer. Sierra Club hevder også at for å gjøre vei for strip malls og andre bygninger og områder som er typiske for byspredning, er mer enn en million hektar av parker, gårder og åpen plass ryddet årlig.
Social Impact

I sin 1993 bok, "The Geography of Nowhere", urban sosial kritiker James Howard Kunstler innblandet byspredning som en viktig årsak til et sammenbrudd i fellesskap. Kunstlers krav i sin bok er at siden bre krever store mengder kjøring, ikke folk samhandler med hverandre sosialt i deres nabolag. Han avskyr den moderne forstad og viltvoksende byer for deres mangel på offentlig plass og avhengighet av private kjøretøyer.

Kunstler bygget på 1961 boken "The Death and Life of Great American Cities", skrevet av den avdøde Jane Jacobs . I den broadsided Jacobs byplanleggere for å fremme bre. Blant dens negative konsekvenser, ifølge Jacobs, er det faktum at med mindre sosialt liv på gata, det er færre "øyne på gata" å regulere kriminalitet og andre forstyrrelser.

Arbeidet med Jacobs og Kunstler er oftest sitert i det som har blitt en oppramsing av catcalls mot det som oppfattes som negative virkningen av bre.