Høring funksjonshemmede Definition

Hørselstap er en av de mest utbredte fysiske begrensninger i verden. I 2005 anslo Ross E. Mitchell av Gallaudet forskningsinstitutter som i USA alene, 11 millioner mennesker anser seg selv døve eller tunghørte, med millioner mer deling i noen grad av hørselstap. Gjennom årene kjempet forskere å definere kriteriene som kvalifiserer et hørselstap som et handikap kontra en svekkelse eller funksjonshemming. Historie

I 1978 dannet den amerikanske Speech-Language-Hearing Association (Asha) en "task force" hvis jobb var å definere parametre som angir når et hørselstap blir en høring handicap. To år tidligere, da Asha først gjort planene om å bygge Arbeidsgruppen ble FN etablere sine egne definisjoner av en høring handicap, courtesy of the World Health Organization (WHO). Til sammen har disse to organisasjonene dannet lignende definisjoner av et handikap, og hvordan begrepet skiller seg fra en svekkelse eller funksjonshemming.
Fakta

WHO definerer en nedskrivning som "tap eller abnormitet av psykologisk, fysiologisk eller anatomisk struktur eller funksjon." Mer spesifikt viser Asha til en nedsatt hørsel som en endring til det auditive struktur eller funksjon som gjør det unormale. WHO knytter verdifall med funksjonshemming ved å definere funksjonshemming som en begrensning av evne til å utføre en aktivitet på en normal måte på grunn av verdifall. Den Asha definerer en høring handicap som en ulempe at en person står overfor kommunisere med andre i sitt daglige liv som følge av nedsatt hørsel.
Identifikasjon

Siden definisjonen av å høre handicap er avhengig av en persons kommunikativ evne, er det ni faktorer som Asha bruker for å fastslå når en persons hørselstap er en høring handicap over en svekkelse eller funksjonshemming. Alder spiller en avgjørende rolle i identifisering prosessen. Den nåværende alder av den enkelte, i en alder av den enkelte når verdifallet utviklet og alderen til den enkelte når verdifallet ble først oppdaget er alle faktorer i å identifisere en høring handicap. I tillegg arten og omfanget av verdifall, den enkeltes kommunikative behov, forholdet mellom hørselstap til andre fysiske eller psykiske funksjonshemminger, mengden og suksess av rehabiliterende behandling, den enkeltes reaksjon på hans nyrefunksjon, og effekt på den enkeltes kommunikative evner å avgjøre hvorvidt verdifall kvalifiserer som en høring handicap.
Egenskaper

Per definisjon setter en høring handicap individer på en ulempe når du kommuniserer med andre. Men vitenskapelig høringen handicap er mindre om kommunikasjon og mer om evnen til å høre lyder. I India, ble definisjonen av å høre handicap bestemmes av Rehabilitering Council of India Act of 1992, som definerer en høring handicap som "døvhet med hørselshemming på 70 desibel (dB) og over i bedre øret eller totalt tap av hørsel i begge ører. " Likeledes har Asha anses å måle hørsel handikap ved å høre følsomhet. Med andre ord, ville Asha måle en persons gjennomsnittlige høreterskel på 1000, 2000, 3000 og 4000 Hz. Ifølge ASHA, vil en svak handikap måle med 25 dB, mens et meget alvorlig handikap ville bli målt ved 75 dB. Hvis den enkeltes hørsel falt et sted mellom 25 dB og 75 dB, kunne han bli vurdert høre funksjonshemmede.
Betydning

karakteriserer en høring handicap som påvirker en persons rett til økonomisk bistand fra regjeringen og hjelpemidler i å finne løsninger for like rettigheter og muligheter. WHO bruker begrepet "handicap" for å informere og påvirke politisk handling i forsøket på å gjøre sosiale institusjoner som utdanning like tilgjengelig for funksjonshemmede. I tillegg til disse retningslinjene, i USA, bruker Asha disse faktorene for å avgjøre når rehabiliterende hjelp, spesielle tjenester eller økonomisk bistand er hensiktsmessig.