Virkningene av fluoriserende lys på Eye

lysstoffrør har eksistert siden tidlig på 1900-tallet, men det var ikke før på midten av 1900-tallet da pærer ble gjort tilgjengelig i kommersiell skala. Fluorescerende pærer er ansett som en mer effektiv bruk av varmeenergi og kan vare 10 ganger lengre enn glødelamper kilder. Deres virkninger på det menneskelige øyet kan være mindre gunstig enn deres virkninger på miljøet. Fluorescent Lighting

Lysrør fungerer ved å kombinere elektrisitet, argon gass og kvikksølv i et glassrør. Bevegelige elektroner er laget for å eksitere den gass som gjør at gassen for å generere ultrafiolett lys. Det ultrafiolette lys reagerer deretter med kvikksølv for å skape synlig lys. Lys blir generert langs en elektrode som går gjennom glassrør som elektronene å reise fra en ende av røret til den andre. I praksis er lys som kommer fra en lyspære består av grønne, blå og fiolett lysbølger som reiser i pulser, eller blaff av 120 sykluser per sekund.
Elektriske pulser

elektriske pulser generert av fluorescerende lys - mens økonomisk samlet - kan ha negative effekter på øynene. Øynene motta og behandle lyset gjennom bølgelengder. Hver bølgelengde av lys blir mottatt av en fotoreseptor i øyet, slik at hver bølge som treffer øyet blir behandlet av en fotoreseptor. Elektriske pulser, i motsetning til en jevn strøm av lys, krever øynene til å jobbe hardere. Dette kombinert med de blå, grønn og fiolett fargene som brukes i fluorescerende lys gjør øynene jobbe enda hardere, siden disse fargene reise i kortere og hyppigere bølgelengder enn farger innenfor den røde delen av spekteret.

Hodepine

elektroniske pulser generert av fluorescerende lys er ikke synlig for det menneskelige øyet kan imidlertid øynene fortsatt bli påvirket av pulserende bølgelengder. Lysstoffrør har vært forbundet med fysiske plager som hodepine, migrene og overanstrengelse av øynene. Forskere AJ Wilkins og I. Nimmo-Smith gjennomført en studie i 1989 for å undersøke disse effektene. Resultatene ble rapportert i en artikkel i "Belysning forskning og teknologi, Volume 21." I studien ble en etasje i et kontorbygg leveres med lysstoffrør som genererte en langsommere puls effekt mens en annen etasje brukes en nyere, rask puls lysstoffrør. Etter en periode på en måned, ble arbeiderne kartlagt på noen fysiske plager opplevd. Forskerne fant arbeiderne utsettes for de nyere lysrør hadde en 50 prosent nedgang i klager på hodepine enn de som jobbet under tregere pulserende lys.
Typer reaktorer

Den nyere modell lyskildene som brukes i ovennevnte studie ble utformet for å generere pulser på en mye raskere enn de eldre modell pærer. Inne i hver pære er en komponent kalt en ballast. Ballasten er ansvarlig for eksitering argongass inne i røret. Dette gir en sterkere elektrisk utladning når elektroner møter gassen. Nyere modell fluorescents bruke en elektronisk ballast, mens eldre modell pærer bruker en magnetisk ballast. Det er den ballast som forårsaker pulsering av lyset. Elektronisk ballast arbeide raskere og dermed redusere flimmer på lyset. Jo raskere puls ser mer ut som en jevn strøm av lys enn de langsommere pulserende bølger. Lange lysrør bruker vanligvis en magnetisk ballast mens de korte spiral pærer bruker elektronisk ballast.
Migrene

samme pulserende effekt som setter av hodepine kan også spille en rolle i utløser migrene hos mennesker som er utsatt for dem. Som hvert fotoreseptor i øyet arbeider for å behandle innkommende pulser, disse cellulære prosesser genererer avfall eller biprodukter, som huden produserer svette når kroppen utøves. Disse biproduktene kan bygge opp under en overdreven arbeidsbelastning forlater cellulære prosesser liten tid til å eliminere dem. Som hver persons biokjemi er forskjellig, kan langsom eliminering prosesser føre til belastning på øynene. I tilfelle av migrenepasienter, kan lysglimt være smertefullt trigger. Flere, minutt lysglimt kan ha samme effekt.