Aktiviteter for Teaching Electron Configuration

Electron konfigurasjon refererer til arrangement av elektroner i bane rundt kjernen av atomet. Samspillet mellom de ulike "ringer" av elektroner, bestemmer kjernen og ringene av elektroner rundt nabolandet atomer atferd av kjemikalier studert av kjemikere. Deres finnes ulike modeller for å forklare hvordan elektronene er ordnet rundt kjernen, men på videregående nivå er det best å holde seg til Bohr-modellen, noe som kan forklares ganske enkelt ved hjelp av konsentriske ringer som ønsker en full kompliment av elektroner. Studenter i en alder der læring skjer gjennom aktiviteter vil også trolig holde seg til å studere de første 18 elementene der reglene for elektron konfigurasjon er ganske enkel. Assignining Electrons

Studentene er som regel ganske komfortabel med ideen om at antall elektroner og protoner i en standard atom er lik. De er også vanligvis i stand til å huske ganske raskt at elektronene er ordnet i konsentriske baner som fyller opp fra innsiden ut, med to elektroner i den første ringen og åtte i hver etterfølgende ring. Imidlertid er praksis noen ganger må sette denne ideen fast i deres sinn. Skriv ut et sett med ark med kjerner av ulike innslag i sentrum ved hjelp av sirkler av én farge for nøytroner og en for protoner. Lite plusstegn på protoner kan hjelpe. Legg sett med tomme ringene rundt hver kjerne. Hånd kortene ut, en til hver elev, sammen med en pott av perler. Gi dem 20 sekunder å ordne perler på banene å balansere med antall protoner i kjernen. Få hver elev til å sjekke naboens passere da kortene rundt og ha dem gjøre det igjen. Denne aktiviteten er bra for ca 10 til 15 minutter.
Å danne par

Det neste trinnet i å forstå elektron konfigurasjon kommer fra forståelsen av at atomer "ønsker" komplette ytre skall av elektroner, dvs. at de vil ha deres ytre bane for å inneholde åtte elektroner, eller to i tilfellet av den innerste ring. De kan oppnå dette ved å gi bort alle elektroner på det ytre skallet til andre atomer eller ta elektroner fra et annet atom å fullføre sin ytre skall og danne ioniske bindinger. Dette medfører at enkelte atomer naturlig koble opp med andre. Gi noen kort med atomene som utgjør enkle, kjente forbindelser så som natrium-klorid. Tegn atomene på samme måte som atomene i det foregående trinn, men denne gangen er de elektroner. Legge alle kortene ut og har elevene race for å se om de kan finne elementer som naturlig ville pare fordi man ønsker å oppnå det samme nummeret den andre taper.
Sortering etter Reaktivitet

p Det er en nyttig, generell regel i kjemi som atomene er late og de som må gjøre det minst arbeid - dvs. gevinst eller eller mister færrest antall elektroner - for å få deres fulle ytre skallet er mer sannsynlig å reagere enn de som trenger å gjøre mer arbeid. Å vite dette skal studentene kunne sortere kortene i den mest reaktive på toppen og minst nederst. Gi hver elev en stabel med tilfeldig valgte kort og få dem sortere dem etter reaktivitet. Forklar også at å miste elektroner blir vanskeligere jo nærmere det ytre skallet er til kjernen, mens få dem blir enklere. Sortere dem har atomene av reaktivitet bruke denne regelen også. Når de er raske nok, kan du kjøre et mesterskap å se hvilke student kan sortere en bunke med 20 atom kort raskest.
Kjører rundt

Lag noen papp ringer som kan bæres på hodet og noen klistremerker med elektron eller proton skrevet i dem. Kontroller at du har like mange av hver. Gå ut i skolegården og trekke noen ringer på bakken med forskjellige elementer skrevet i hver. Gi hver elev en ring og et klistremerke. La dem prøve og sortere seg inn i atomer så fort som mulig. De trenger å få riktig antall protoner i ringen med riktig antall elektroner rundt dem organisert i riktige konfigurasjoner.