Adrenal Stress Training, PTSD, og ​​biokjemi Of Fear

Det er et gammelt uttrykk; Ingen kjenner frykt før det kommer til ham. Det er mer mening i dette utsagnet enn det første vises too.Let meg relatere opplevelsen av en mann jeg kjente som heter Mike som var en god venn som ofte utfordret seg selv mentalt og fysisk. En metode han gjorde dette var i teknisk klatring. Etter noen år med dette fikk han sin første hovedrolle klatrer position.That mente han var poenget mann, og han måtte klatre fjellveggen først og sette bremseklosser inn i fjellet for å gi sikkerheten tau for de andre å follow.He var på en avsats og måtte krysse en manglende del av avsatsen for å nå den andre siden. Hvis han falt det var visse død selvfølgelig. Mike virket for meg å fancy seg en slags helten skriver i sitt eget sinn, og han hadde ofte en overdrevet idé om hans evner på mange områder, men han var kompetent i det meste. Men han fortalte meg at noe ganske merkelig skjedde da han utvidet sitt høyre ben ut over avgrunnen for å nå det lite fotfeste på den andre siden av ledge.He ble overrasket over å se og føle at beinet hans var som han sa, flytte opp og ned som en symaskin nål. Han var oppriktig overrasket over å se og føle kroppen hans ufrivillig skjelvende av frykt. En større kunnskap om frykt hadde dermed kommet til him.One ting jeg ønsker å påpeke her er at mens hans sinn ennå ikke hadde registrert frykt som han først forsøkte å krysse hylle gap, kroppen hans var sikkert og dramatisk hadde. Og kroppen hans var å reagere på at frykten først. Derfor hadde han en ekte åpenbaring her om seg selv og hva sann frykt som well.That erfaring er en oppvåkning og en handling av sanne selv oppdagelse og du absolutt ikke trenger å ta opp teknisk fjellklatring å oppleve det eter. Det er nettopp en del av det selvtillit funnet at vi gir omstendighetene for våre deltakere til å engasjere seg og oppleve i på vår rmcat trening også. Du skjønner det trenger ikke å være noen reell fare for død, vi bare må først overbevise kroppen om at det er fordi selvbevisst sinn vil delvis bli dratt sammen med kroppen hver time.Mikes selvbevisst tankene måtte ta opp med hans kroppens budskap og engasjere frykten for døden også, og det skjedde da han så og følte benet ufrivillig flytte opp og ned som symaskin nål. Det er mye på samme måte på rmcat Training mange ganger too.But det er mer til historien, og det er ganske litt opplysende om dette fysiologisk /psykologisk prosess too.Mike slutt, krysset etter flere minutter for å prøve og stoppe flere ganger avsats gap og klatre fortsatte. Han var ledelsen klatreren og så han hadde klatring teamet sitte på sikkerheten til noen store flate steiner å ta breather.He fortalte meg utsikten var hinsides fantastisk, og som han så tilbake på avsatsen han nettopp hadde krysset han knapt kunne forestille seg hvordan han hadde klart å krysse den. Han fortalte meg at han følte en sprengning følelse av prestasjon, ingen person kunne komme til stedet de var på nå og se at visning med mindre de også møtt og beseiret frykten for at krysset Og så, fra ingensteds og håpløst han hørte en stemme! ringe ut i en tung britisk aksent: Jeg så gammel mann, ville du ha en hammer Mike da så en mann uten utstyr i det hele tatt, men en kritt bag rundt livet uanstrengt svinge forbi hylle gap og til syne. Han klatret opp til Mikes posisjon helt uten hjelp og helt uten beskyttelse. Han oppførte seg som om han var vandre gjennom Garden State Park.Mike sa han ble gjengitt helt målløs med vantro og deretter mannen spurte ham igjen. Jeg sier det, en hammer sir, kan du få øye på meg en hammer? Jeg så noen ganske interessante gamle pitons der på avsatsen, samler jeg dem se deg? Trenger en blodig hammer for å ta dem out.Mike samlet sine sanser om ham bare knapt nok å utlevere mannen sin klatring hammer.I takk, være tilbake i en håndvending engelskmannen sa da han lystig tilbake til den dødelige hylle gap og deretter krabbet om selve fjellveggen lykkelig utpakking av gamle pitons.Now tenke på dette please. Hva var det som gjorde dette quirky engelskmann så tilsynelatende uredd på samme hylle krysset at venstre Mikes knærne skalv og som holdt sin klatring team for nesten tjue minutter? Var engelskmannen virkelig uredd, eller var han bare gal? Var han så skip som liksom han følte han ikke kunne muligens falle? Hadde han noen gang sett noen andre falle i døden? Dette er alle gode spørsmål som vi ikke kan positivt svar med noen reell sikkerhet heller, men kanskje det sanne svaret er en blandet pose med en bit av alle disse tingene too.But her er noe jeg kan si med absolutt her, Dette var ikke knyttneve tid som merkelig Brit hadde vært fjellklatring! nå hvis du ser at sannheten må du se at det måtte være første gang for ham også, kanskje det var enda en risting kne opplevelse for mange år siden for ham som Mikes da han var på sitt aller første bly klatre position.Now noen kan bare si Vel, fyren bare så vant til det at det ikke skremme ham lenger. Dette er sant, men disse ordene forenkle og avkorte mange prosesser her. Og jeg vil si nesten til poenget med å skjule de processes.Remember, at Mikes knærne skalv og benet beveger seg som en symaskin nål var autonome reaksjoner på kroppen hans oppfatte dødelig fare. Derfor skjedde dette før hans selvbevisst sinn opplever følelser av frykt. Den fysiologiske autonome, spastisk, ikke selv awre motorisk respons kom først, så kom selvbevisst erkjennelse av fear.How hadde den britiske klatreren deretter klarte å ved å passere denne autonom respons og nå den mentale tilstand av tilsynelatende fryktløshet at han hadde? Å si at han fikk brukt på den måten av å bli vant til det er sant, men dette er også altfor enkel forklaring som well.His tidligere klatreerfaring hadde gitt ham med gjentatte eksponeringer til adrenal komplekse dump i fjellklatring kontekst og hadde dermed gitt ham muligheten til å utvikle adrenal lederegenskaper. Det er det adrenal stresset drevet scenario basert trening gjør som well.This er samme type produktiv trening erfaring at et flyselskap pilot, eller en kamp jagerpilot blir opplært i en flysimulator opplever også. Denne pålitelige biokjemi er grunnen til at simulatortrening og scenario basert trening er så veldig kraftfullt effektive too.It fungerer på biokjemi av den enkelte. Forstår også at det er disse ufrivillige, ikke selvbevisst adrenal stress-drevne responser som er det virkelige problemet i konflikter av noe slag med andre mennesker også. Disse konfliktene kan være på kontoret, i personlige relasjoner eller wherever.But utvikle binyrene ledelse er spesielt etterspurt og er selve essensen av problemet i å utarbeide en person for overlevelse og kamp. Og autentiske simuleringer og simulatorer har vel vist seg som en overlegen trening metode til andre here.When vi overvinne en frykt, vi lærer å overvinne frykten. Når vi anerkjenner rollen vår ikke selvbevisst sinn har i å påvirke en atferd, har vi verktøyet som trengs for å se at ellers usynlige prosessen i andre atferd, spesielt de som ikke tjener ut interesser. Dette er en sann nøkkel til å korrigere de atferd og i alle samfunnslag life.We har allerede diskutert de spesielle kvaliteter og holdbarhet av adrenal memoarer. De er ved roten av alle PTSD selvfølgelig. Og denne mekanismen er grunnen scenario basert, adrenal stresset simulering kan bli glemt. Begrepet glemmer rett og slett ikke gjelder here.The respons trent under adrenal stresset drevet simulering vil være den automatiske reaksjon som oppstår når de signaler som var til stede i simuleringen vises i den virkelige situation.For eksempel er en kvinne fanget voldsomt fra bak i en dårlig opplyst område å gå til bilen hennes. Før hun vet ordet av det kroppen hennes har siden skiftet og hennes åpen hånd har klasket en snapping slag mellom beina på angriperen. Handlingen er kjapt gjentatt og kontinuerlig og uten tanke, men bare forsett som hun skriker til at angriperen utgivelser. Så snur hun seg umiddelbart og slår ham med en svært kraftig hæl av palm bærer hennes fulle og artikulert kroppsvekt under haken hans. Det er først nå at hennes selvbevisst sinn innser at hun er under angrep. Nå kan hun bruke som selvbevisst tankene for en væske avgjørelse om hennes beste taktisk valg, fight or flight? Men hva skjedde opp til det punktet i tid (brøkdeler av et sekund) ble ikke avgjort på som det var helautomatisk. Dette er fordi denne motorisk respons hadde tidligere blitt programmert inn i henne gjennom adrenal stresset drevet scenario basert opplæring. Som er i en autentisk simulering og simulator som engasjert adrenal response.There er og kan være mer til denne type simulering opplæring som er nødvendig på grunn av sin pålitelighet og makt. Når de grunnleggende motoriske responser er programmert inn i kroppen så en viss grad av kommunikasjon er etablert med amygdala (frosk hjernen som ikke er selvbevisst, men er en initiativtaker til brutto muskel responser) og selvbevisst mind.This kommunikasjon mellom disse to hjerne sentre er en primær trening mål også. Tatt videre, kan denne kommunikasjonen bli utviklet for å gi en adrenal initiert men mer diskriminerende respons. Men det krever en del av selvbevisst sinn være involvert og der ligger challenge.While det er gjennom selvbevisst oppmerksom på at vi har den type læring eller undervisning alle er kjent med, er det en annen utfordring å utvikle et umiddelbart igangsatt mental orientering med det autonome overlevelsesinstinkt (amygdala) mens engasjerende et begrenset sett av opsjoner i selvbevisst tankene. Erfaring har vist meg imidlertid at dette er mulig å achieve.After alt vi kan ikke ha den kvinnen som er fanget bak av noen som betyr henne ingen skade (kanskje en uforsiktig og tankeløst bekjent) å være så umiddelbart og effektivt motvirke angrepet som sant overfallsmann ville være . La meg si at nødvendigheten av å skape denne begrenset sett med diskriminering opsjoner i selvbevisst tankene blir kraftig økt når undervisning bruk av skytevåpen i henhold adrenal stress.But så da ville enhver rasjonell og anstendig person bruker et skytevåpen på et annet menneske unntatt under en høy adrenal stat? Derfor opplæring for slukkemidler disiplin er helt avgjørende her. Fordi uansett hva adrenal respons er det eneste du kan konsekvent regne med i noen reell overlevelse situasjon er at binyrene fylling.Det adrenal dump er ukjente for de fleste, og det fryser opp det meste. Det gjør dem nøler eller flail ineffectually, men det er den store overlevelse kanten av adrenalin conditioned.We ha denne biokjemisk respons i oss for å holde oss i live. Men sosialisering har fremmedgjort mange av oss fra disse svært kraftige overlevelse instinkter og så i stedet for å hjelpe oss i vår overlevelse kan de bli vår største enkeltstående problemet.