Fetal vekstretardasjon Syndrome

Fetal vekst retardasjon, også kjent som intrauterin veksthemning (IUGR), oppstår når et foster veier mindre enn normalt for antall uker i en graviditet. Tilstanden er diagnostisert når et foster er på den 10. persentil eller mindre på vekstkurver utviklet for å overvåke fosterets vekt. Det betyr at fosteret veier mindre enn 90 prosent av andre babyer på samme tidspunkt i svangerskapet. Denne tilstand skjer når fosteret ikke får nok oksygen og næringsstoffer eller som et resultat av infeksjon eller sykdom. Biologiske årsaker

Fetal vekstretardasjon kan være forårsaket av mors helsemessige forhold som forstyrrer riktig fosterets ernæring, som for eksempel hjertesykdom, morkake problemer og preeclamsia. Bærer flere babyer eller bor på en stor høyde også kan føre til dette syndromet. Noen mors lidelser kan frata fosteret av tilstrekkelige mengder av oksygen, inkludert hypertensjon, diabetes, autoimmune sykdommer, thrombophilias og hemogobinopathies. Fostre med kromosomavvik problemer, for eksempel tristomy 18, vanligvis opplever veksthemming, og de som har vært utsatt for infeksjoner, for eksempel røde hunder, toksoplasmose, syfilis og cytomegalovirus, vil sannsynligvis være mindre enn normalt.

Miljø Årsaker

Fostre som utsettes for tobakksrøyk, narkotika og alkohol i mors liv er mer sannsynlig at lider av fosterets vekst retardasjon. Av denne grunn, anbefales det at gravide unngår disse stoffene.
Diagnose

Ikke alle små fostre lider av fosterets vekst retardasjon. For eksempel mindre mødre er sannsynlig å ha mindre, helt normale babyer. Ultralyd er den primære diagnostisk verktøy som brukes til å bestemme føtalt størrelse. Hvis et foster ikke måle normalt, kan en lege bruke hyppige ultralydundersøkelser å spore babyens vektøkning over tid.
Behandling

Kvinner som bærer en baby med fetal veksthemming syndrom vil bli nøye fulgt gjennom hele svangerskapet. I noen tilfeller kan fosteret bli levert tidlig å forbedre sine sjanser til å vokse mer normalt utenfor livmoren.
Komplikasjoner

I alvorlige tilfeller av fosterets vekst retardasjon, de fosteret kan dø i mors liv. Andre barn blir født for tidlig, noe som kan føre til andre komplikasjoner, for eksempel problemer som regulerer temperatur, respiratorisk distress syndrom, større risiko for blødninger og økt risiko for nekrotiserende enterokolitt, trombocytopeni og nyresvikt. Til tross for alle de tilknyttede risiko, vil mange babyer som er diagnostisert med fosterets vekst retardasjon syndrom trives når de er utenfor livmoren.