The History of Serologi

Serologi er studiet og analyse av serum (kroppslige excretions som blod, spytt, sæd og svette). I etterforskning, refererer det meste til studiet av blod analyse. Kroppsvæsker og blod har blitt brukt i crime scene analyse siden tidlig på 1900-tallet, var imidlertid analysen selvsagt mye mindre sofistikert. Tidlig historie

Ulike blodtyper ble ikke anerkjent før 1875 og de var ikke organisert i grupper fram til 1900. I 1901, oppdaget Karl Landsteiner ABO blodtype system. Dette var et revolusjonerende gjennombrudd for rettsmedisin. Fra da av ble blodtype brukes til å eliminere potensielle mistenkte i ulike åsteder, i henhold til "Forensics Demystified" av David Fisher, Barry Fisher og Jason Kolowski.
Blood Typing

Røde blodceller har antigener (stoffer som produserer antistoffer til å bekjempe infeksjoner). Landsteiner anerkjent flere typer antigener da han skilte røde blodlegemer fra plasma i en sentrifuge (en enhet som spinner blodprøver). Landsteiner funnet to forskjellige reaksjoner (frastøter og klumper) når han lagt røde blodlegemer fra andre individer, ifølge "Serologi: Det står i Blood" av Katherine Ramsland. Disse ble merket A (når antigen A er til stede, er B fraværende antigen og anti-B antistoff er til stede) og B (når antigen B er til stede og antigen A er fraværende). Den tredje reaksjonen var merket O. Dette kom til å bli kjent som ABO blodtype system.
Tørket blod

I 1932 oppfant Dr. Leon Lattes en måte for å teste for tilstedeværelse av antistoffer i blod tørkede flak. Dette var en viktig oppdagelse i at det var første gang at tørket blod kunne testes. Videre har han også utviklet en prosedyre for å søke blodprøver til flekker på stoff, i henhold til "Serologi: Det står i Blood."
Rhesus Factor

I 1940 Landsteiner oppdaget Rhesus faktor sammen med Alexander Wiener av New York Citys Office of Chief Medical Examiner. Rhesus faktoren refererer til de fem hoved-antigener som finnes i blodet (på overflaten av røde blodceller). Oppdagelsen av Rhesus faktor ført til mange utviklingen i rettsmedisinske blod teknikker, i henhold til "Forensics Demystified."
Senere Historie

Senere historie av blod serologi konsentrert om videre individualisering av blod arbeid. Spesielt forskere arbeidet med å utvikle metoder for identifisering av personens kjønn ved bruk av et enzym /protein-profil. Som et resultat, omfatter inneværende blod-typing testing for mange typer av enzymer og proteiner. Faktisk, som i dag, har forskere funnet mer enn 150 serumproteiner og 250 cellulære enzymer varianter, i henhold til "Serologi: Det står i Blood." En annen viktig gjennombrudd ble anvendelsen av DNA-teknologi. Som følge av dette er det nå mer nøyaktig å matche DNA fra en blodprøve på et åsted enn det er å lage en hel blod profil (ved hjelp av enzymer og proteiner). Likevel blodet profilen er fortsatt nyttig i å tilby ledetråder til kjønn og blodtype til den enkelte.