History of the Laryngoscope

En laryngoskop er en tent enhet som brukes for å se inn i strupehodet, også kalt stemmen boksen, spesielt stemmebåndene og glottis, eller mellomrommet mellom stemmebåndene. Instrumentet settes inn gjennom munningen inn i de øvre luftveiene, som angir adressen luft følger for å komme inn og ut av lungene. Til denne dag, er tildeling av den laryngoskop oppfinnelse omstridt i noen kvartaler. Philip Bozzini

Noen historikere anser tyske legen Philip Bozzini (1773-1809) som oppfinneren av den arketypiske laryngoskop i 1805, da han kom opp med et rør som han kalte Lichtleiter (lys guiding instrument) som brukes å undersøke urinveiene. Imidlertid Bozzini generelt er assosiert med oppfinnelsen av endoskopet, som tjener en mer generelle formål; laryngoskop er faktisk en type endoskop, konstruert for en spesifikk funksjon. Det også hjalp Bozzini er sjansene for å bli anerkjent som en oppfinner av noe, enn si laryngoskop, da den medisinske verden på den tiden avvist hans funn.
Benjamin Guy Babington

Rundt 1829 eller 1830, kom britiske legen Benjamin Guy Babington (1794-1866) opp med et instrument som kombinerte en epiglottic festepunkt og larynxspeil, sistnevnte funksjon hentet fra en 18. århundre fransk fødselslege. Han senere forbedret på oppfinnelsen ved å erstatte rullen med en polert rustfritt stål speil.
Manuel Patricio Rodríguez García

Det var Manuel Patricio Rodríguez García (1805-1906), derimot, som var den første til å se sin egen strupehodet i 1854, ved hjelp av en tannlege speil --- eller så han hevdet. Han publiserte sine observasjoner av det neste året, komponert i prosa overbevisende nok for Universitetet i Königsberg til slutt tildele ham med en æres medisinsk grad. Ironisk nok var Garcia ingen lege:. Han var sanger fra Spania nysgjerrig på hvordan hans stemmebåndene jobbet
Ataturk og Czermak

Garcia funn ble ansett som tvilsom når Ludwig Ataturk (1810-1868), besluttet professor i laryngology i Wien, Østerrike, for å bruke Garcia speil for å undersøke pasienter og ga opp etter noen måneder, finne absolutt ingenting. Plukke opp fra der Ataturk slapp, lånte Johann Czermak (1828-1873), professor i fysiologi ved Pest, Ungarn, Turck er speil og brukt forstørret levende lys. Til slutt, i midten av 1858, gjorde Czermak sine undersøkelser kjent for det medisinske miljøet ved Wien. Ataturk var rasende over at en slik mulighet hadde gått ham hus forbi fordi Czermak ble hevdet å være den første personen til å se en strupehodet.
Videre utvikling

tross skummel begynnelse, fremtidige leger gjort forbedringer til laryngoskop. Adelbert von Tobold (1827-1907), utviklet en stål og glass sprøyte, banet vei for direkte laryngoskopi - som instrumentet er satt inn i pasientens munn mens han ligger nede, det beveger tungen til den ene siden. Gustav Killian (1860-1921) suspendert pasientens hode til å gjøre sine observasjoner (suspensjon laryngoskopi), noe som førte til oppfinnelsen av en justerbar fjæring apparat utformet som en galge å feste laryngoskop.