Hva er årsaken til MS angrep?

Årsaken til en multippel sklerose angrep, også kalt en forverring eller blusse opp, er betennelse i sentralnervesystemet. Hva som forårsaker denne betennelsen er tema for mye forskning, stresset og temperatur endringer er to mulige gjerningsmennene som forskerne undersøke. Hva er MS?

MS står for multippel sklerose. Det er en autoimmun sykdom der kroppen angriper fet belegg, eller myelin, som omgir og beskytter nervene av hjernen og ryggmargen. Når myelin er blitt spist opp, er det vanskeligere for hjernen og organ for å kommunisere med hverandre. Myelin kan mangle på flere steder samtidig, og disse skadede steder danner arr, også kjent som lesjoner, eller Screlose -. Derav navnet multippel sklerose
Typer
< p> Det er fire typer MS - de såkalte sykdom kurs, fordi de hver representerer ulike veier sykdommen tar som tiden går. Primær progressiv MS innebærer jevn forverring av symptomene, uten noen merkbar topper eller bunner. Sekundær progressiv MS beveger seg så jevnt som primær progressiv, men raskere. Progressiv relapsing MS forverrer også jevnt, men er ledsaget av angrep av alvorlige symptomer, også kjent som fakkel-ups eller forverringer. Pasienten kan eller ikke kan komme seg fra disse angrepene, men definitivt ikke opplever noen bedring. Det siste kurset er anfallsvis MS, som er den vanligste typen av sykdommen at pasientene er i utgangspunktet diagnosen. I denne formen for MS, har pasienten forverring hvor han eller hun kan helt eller delvis gjenopprette. Disse periodene med utvinning kalles helbredelser, og angrepene blir kalt tilbakefall.

Forverring

Multippel sklerose forverring er også kjent som tilbakefall eller angrep. De er forårsaket av betennelse i det sentrale nervesystemet, som skader myelin belegg på nervene. De innebærer en plutselig forverring av allerede tilstedeværende symptomer, eller utseendet på nye symptomer. Ifølge National MS Society, varer en forverring i minst 24 timer og forekommer i minst en måned etter det siste angrepet.
Stress
p Det er antatt at stress kunne bringe på betennelse og dermed forverring. En studie utført av leger ved University of Pittsburgh i 2002, og publisert i tidsskriftet Psychosomatic Medicine, viste at etter stressende livshendelser, pasienter med anfallsvis MS var mer sannsynlig å ha forverringer enn de var under normalt, relativt stress-free livsmønster.
Temperatur Endre

En økning i pasientens kroppstemperatur kan øke symptomer på MS. Imidlertid, når kroppen er avkjølt, symptomene forsvinner. Dette er kjent som en pseudoexacerbation - det føles som et MS-anfall, men faktisk, det er ingen nye lesjoner dannet på nervene. Sommermånedene kan bringe på pseudoexacerbations for enkelte MS-pasienter. Hvis en pasient kjører en feber, kan dette også gi en falsk blusse opp. Også hvis en pasient gjør kraftig mosjon, kan det føre til en pseudoexacerbation. Kvinnelige MS-syke som er premenstruelle også ofte rapporterer falske bluss-ups, siden kroppen temperaturen har en tendens til å heve litt før menstruasjon. En studie fra 2006 utført av Department of Neurology ved Mayo Clinic College of Medicine og publisert i Archives of Neurology fant at aspirin kan redusere disse symptomene før kroppen temperaturen senkes.
Symptomer

Symptomene på en forverring varierer mye fra pasient til pasient. De kan inneholde trøtthet, problemer med balansen, smerter, prikking eller brenning i ett eller begge ben, eller på den ene siden av kroppen, ansikts smerter, problemer med synet, som tåkesyn eller dobbeltsyn, urinveisinfeksjoner, urininkontinens eller problemer med vannlating; muskelkramper eller delvis lammelser, problemer med å svelge, problemer med glemsomhet eller klarhet i tanke, droppfot, som er en muskuløs ganglag lidelse som hindrer går, sløret tale;. og intoleranse for varme
Behandling
med

Milde angrep som ikke påvirker pasientens dag-til-dag liv vil vanligvis avta uten medisinsk behandling. Leger ofte foreskrive kurer med kortikosteroider for alvorlige angrep. Disse stoffene behandle betennelse i nervesystemet, bidrar til å lette symptomene. De omfatter prednison og metylprednisolon, og kan tas oralt eller intravenøst. De hjelper med hver forverring individuelt, i stedet for å hindre fremtidige angrep. For spesielt alvorlige angrep, kan en pasient gjennomgå en behandling som kalles plasmaferese, som innebærer å ta alt blodet fra pasienten, ekstrahering dens plasma, og erstatte det med "ren" plasma, og gjeninnføre den inn i kroppen. Dette kan bidra til å fjerne antistoffer som kan anspore angrep på myelin. Bivirkninger av plasmapheresis kan inkludere infeksjoner og blodpropp problemer.