Om Hårtap dysmorphic Disorder

Håravfall dysmorphic Disorder er en undergruppe av Dysmorfofobi. Dette er en kronisk mental sykdom karakterisert ved at pasienten som blir opptatt av en oppfattet feil i utseendet av håret. Feilen kan være enten ekte, men mindre, eller forestilt seg. Tilstanden kan være så alvorlig hos noen pasienter at de trekke seg fra offentlige opptredener. Identifikasjon
p Det er mange tegn på at en person lider av hårtap dysmorphic Disorder. Pasienten kan være unormalt opptatt av hennes fysiske utseende og kan referere til seg selv som stygg eller skjemmende. Hun kan tilbringe en overdreven mengde tid foran speilet eller kan nekte å se på seg selv i et speil. Hun kan unngå sosial kontakt, nekter å ha hennes fotografi tatt, og oppleve ekstreme selvbevissthet. Hun kan tilbringe en overdreven mengde tid grooming og påføring av kosmetikk i et forsøk på å skjule oppfattet hårtap.
Årsak
p Det er ingen enighet om årsakene til Håravfall dysmorphic Disorder. Forskere ved Mayo Clinic tror det kan være forankret i en kombinasjon av faktorer, inkludert miljø og kultur, genetisk predisposisjon og biokjemiske problemer.
Behandling

Hair Tap dysmorphic Disorder er en klinisk mental sykdom som kan være vanskelig å behandle, spesielt hvis pasienten ikke er overbevist av naturen av sykdommen, og deltar ikke fullt ut i behandlingsprosessen. Psykoterapi og medisiner brukes sammen for å behandle hårtap dysmorphic Disorder.
Typer

Ifølge en rapport utgitt av National Institutes of Health, selv om kosmetisk kirurgi som hårtransplantasjon kan korrigere de oppfattet feil, er pasienter som lider av hårtap dysmorphic Disorder sjelden fornøyd med resultatene. Men svare fleste pasientene som behandles av enten farmakologisk terapi som serotonin reopptakshemmere eller psykologiske metoder som kognitiv atferdsterapi.
Warning

og til symptomene på Hair Tap dysmorphic Disorder kan føre til depresjon som er så alvorlig, kan pasienten tenke eller forsøke å skade seg selv eller andre. Lidelsen kan bli så ødeleggende at pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv. I disse ekstreme tilfeller kan psykiatrisk sykehusinnleggelse være nødvendig.